søndag 12. juli 2015

Miss Peregrine's Home for Peculiar Children og ukeoppsummering





Dette blir både anmeldelse og ukesoppsummering siden jeg har kjempet med de spesielle barna hele uka!

Dette er nok den dårligste leseuka jeg har hatt i hele år. En av grunnene til det er at det er den mest sosiale uka jeg har hatt på sikkert flere år så det er jo en bra ting. Den andre grunnen er at den boka her virkelig begynte som en tålmodighetsprøve for meg. Jeg brukte fem dager på de første hundre sidene og det var ikke fordi de var tungt skrevet, men jeg ble ikke engang i nærheten av grepet. Det var noe med språket som ikke falt i smak i det hele tatt og handlingen var saktegående og uinteressant.

Etter hundre sider åpnet det seg heldigvis litt og boka ble egentlig bare bedre og bedre etter det. Om det var språket som faktisk ble bedre eller om handlingen tok seg nok opp til at det ikke plaget meg så mye vet jeg egentlig ikke, men de neste 250 sidene koste jeg meg egentlig greit med denne boka og de gikk unna på to dager. Så hva  skal dommen bli?

For de som ikke har fått det med seg så er den spesielle tingen med denne boka  at historien blir illustrert med gamle litt creepy fotografier, men for meg var dette mer en jippo enn en styrke,bildene i seg selv var egentlig ikke skumle nok og til tider virket den som forfatteren dyttet inn historieelementer som passet dårlig inn bare fordi han hadde funnet et bilde han ville bruke. Andre steder var det ting i historien som føltes som om det burde vært illustrert med et foto der han tydeligvis ikke hadde funnet noe som passet. Jeg tror faktisk jeg hadde likt denne boka bedre uten fotografiene, men da er det vel tvilsomt om boka hadde endt opp son en internasjonal bestselger.

Så vil jeg anbefale denne boka? Nei jeg tror egentlig ikke det, ikke til de på min alder iallefall. Dette er veldig tydelig en bok for ungdom og kanskje jeg ville anbefalt den for noen på 15, men bare hvis de hadde lest endel andre bøker jeg absolutt ville anbefalt først. Man kan absolutt skrive med et mer fengslende språk enn dette for ungdom uten at språket er komplisert av den grunn.

Dette er jo faktisk første bok i en serie forresten og bok to er allerede ute, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese den. Jeg vil si jeg fikk noe ut av denne boken alene da den står seg greit som en avsluttet historie. Nå tror jeg jeg skal sette igang med den andre Sandman tegneserieboka The Doll House og kose meg med den!

4 kommentarer:

  1. Eg har berre lese den første. Likte den veldig godt, men det haldt likevel med den. Eg las boka som lydbok, kjøpt på iTunes. Bileta fulgte med som ei eiga fil, men det fant eg ikkje ut før sånn... eit halvt år etter at eg las boka for fyrste gong. Bileta bidrog eigentleg ingenting til historien, eg trur det berre skulle forsterka den creepy stemninga. Noko som er totalt unødvendig. Men boka var såpass interessant (for meg) at eg tilga forfattaren/forlaget den lille jippoen. :) - Signe

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror faktisk jeg hadde likt den bedre uten bildene så jeg tror du gjorde det rette :) Takk for besøket!

      Slett
  2. Har lest mange tålmodighetsprøver oppgjennom årene (har aldri avbrutt en bok siden jeg var yngre. Har ikke samvittighet til det lenger). Så leser alltid ferdig bøker jeg ikke liker og det har det vært mange av. Synd du ikke likte for denne har jeg hatt ulest i hylla i noen år og sett litt frem å lese. Vært litt nysgjerrig på. Men, men forventninger er stygge greier. Spesielt når det er bøker man håper blir bra, men så slår det helt feil. Kommer nok til å lese den en dag. Vet bare ikke når.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har egentlig ingen kvaler ved å gi opp en bok, men da må jeg være ganske sikker på at den ikke kan bli bedre. Dette gjør at det er sjelden jeg faktsik gjør det, men det hender. Elendig språk er en ting som virkelig kan få meg til å legge vekk en bok da det neppe plutselig blir bedre midt i boka.

      Slett