Falon (Elementdragene #2) av Anniken Haga

Jeg var heldig nok til å få lese denne boken før utgivelsen. Forfatteren sendte den til meg siden jeg har skrevet om den første boken Aerith og ytret ønske om å følge historien videre. Boken blir utgitt på fredag og hvis du er i Oslo kan du være med på lanseringsfesten på Eldorado.

Som jeg skrev i omtalen av første boken så var det en lettvekter, men som jeg allikevel likte godt. Her i denne boken synes jeg forfatteren har gått et skritt videre, men la oss først se hva forlaget skriver om boken:



Saga er strandet på Caeli, men nå lengter hun hjem. Mye har forandret seg, både i verden rundt henne, og med Saga selv.
Hun bestemmer seg for å lete etter Falon, den neste dragen, uten hjelp fra andre.
Bryan følger etter henne, og i det golde og farlige landet Abdih utsettes de begge for fare.
Ferden blir en vekker for Bryan. På reisen innser han hva Magikerne gjør mot folkene de styrer. Hvordan de behandler sine undersåtter. Alene i et fremmet land blir hans lojalitet satt på prøve.
Samtidig har Saga sine egne problemer og hemmeligheter å hanskes med. Jo nærmere hun kommer ilddragen Falon, desto tydeligere blir det for Saga at hun ikke har kontroll over sine egne, spirende krefter.


I denne boken følger vi altså Saga videre i sin leting etter de forsvunnede elementdragene. I denne boken er det flammedragen Falon sin tur og vi blir tatt med på en reise sør i verdenen Caeli. Både Saga og vennen Bryan opplever ting på veien, men min favorittkarakter er nok dragen Aerith som har en viktig rolle i denne boken. Hun har en varm og humoristisk væremåte jeg setter pris på.


Den forrige boken var bar preg av litt slett korrekturlesning av teksten, men her har forlaget skjerpet seg for jeg la faktisk ikke merke til noen feil denne gangen. En annen ting jeg var litt misfornøyd med forrige gang var omslaget. Her synes jeg også det er en forbedring, men det er fortsatt noe som ikke helt stemmer. Jeg liker flammene og jeg synes dragen er bra, men den går ikke sammen med resten av elementene. Det ser ut som om det er litt klipp og lim fra forskjellige steder, men det er jo selvfølgelig ikke det viktigste med en bok så jeg skal ikke gå dypere inn på det.


Jeg vil ikke skrive stort om handlingen da jeg ikke vil røpe for mye av denne tross alt ganske korte historien. Boken er på bare 197 sider noe som forsåvidt er er endel lengre enn den første bokens 167 sider. Det er ikke bare sidetallet som har økt litt her må jeg si. Anniken Haga har skrevet en mer kompleks og helstøpt bok denne gangen. Dette er på ingen måte noen tungvekter dette heller, men den føles mye mer gjennomarbeidet og man kommer nærmere inn på både verdenen og karakterene.


Det er jo selvfølgelig ikke så rart at man merker en forbedring hos en så ung forfatter som nå bare er 24 år, men jeg må si at hvis hun fortsetter å utvikle seg i denne hastigheten så gleder jeg meg virkelig til å se hva hun får til med noen flere utgivelser bak seg.


Så jeg kan vel avslutte med at denne boken var et koselig gjenbesøk i en verden jeg allerede likte godt, og at jeg gleder meg enda mer til å oppsøke den igjen for å lete etter flere drager.

Oppsummering 2015

Første post i 2016 kom visst litt sent, men jeg kjenner jeg ikke helt har planer om å unnskylde meg. Jeg håper allikevel at jeg skal bli litt flinkere fremover på bloggefronten.

2015 var altså året jeg begynte å bokblogge og også det året da jeg igjen virkelig begynte å lese igjen. Jeg har lest i alle år, men de siste årene før 2015 så var det ikke mange bøkene i året jeg kom meg igjennom. Så rundt den tiden her i fjor bestemte jeg meg for å jobbe fram leselysten igjen. Jeg bestemte meg for å lese minimum en halvtime om dagen og etter noen uker så var gleden tilbake og etter det så har jeg lest ganske mye.

Planen for 2015 var først å klare 50 bøker. Det målet ble nådd ganske fort så målet ble økt i flere omganger og var helt oppe i 100 før jeg skjønte at jeg tok litt hardt i og gikk ned i 80. Det målet nådde jeg nesten og endte opp på 78 bøker.

I tillegg til antallet så prøvde jeg meg på Popsugar ultimate reading challenge i 2015. Der var jeg derimot ikke i nærheten engang og endte opp sånn som dette:

Så det jeg har kommet fram til er vel at jeg ikke er så flink på lesemål, men at dte kan være gøy å prøve allikevel.

De beste bøkene jeg leste i 2015 i tilfeldig rekkefølge:

Ravneringenetrilogien av Siri Pettersen
Rettsnotater 22.juli-rettsaken  Oslo tinghus, 2012 av Kristopher Schau
The Name of the Wind av Patrick Rothfuss
Rekviem av Øystein Wiik
Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes
Kire#1 og #2 av Tonje Tornes
Half Bad og Half Wild av Sally Green

Så da er jeg vel ferdig med 2015 og håper å se fram mot et svært godt leseår i 2016!

Takk til de som har fulgt meg i 2015 og håper både dere og enda flere vil følge meg i 2016.

Harry Potter and the Philosophers Stone (Illustrated edition) av J.K. Rowling

Det kommer jo nye utgaver av Harry Potter bøkene hele tiden uten at jeg føler noe behov for å bytte ut mine gamle, men når jeg så denne her så var den nødt til å få bli med hjem. Det er jo ikke sånn at jeg ikke har både lest og hørt denne boken maaange ganger tidligere så kunne noen illustrasjoner gi meg noe nytt?

Jeg må nesten begynne med å si at dette er en av mine absolutte favorittserier, og at dette mest sannsynlig er den beste debutboken jeg har lest. En mer fantastisk opplevelse enn det å bli tatt med inn i J.K. Rowlings verden kan jeg nesten ikke tenke meg, og disse bøkene blir hørt som lydbok med fantastiske Stephen Fry flere ganger i året og filmene er også sett mange ganger her hjemme.

Når man "kjenner" en verden så godt så kan selvfølgelig en illustrert utgave være en litt skummel ting. Man har jo sine egne bilder fra før da kan det fort bli kræsj. Her synes jeg ikke det var noe problem. Bildene har virkelig den rette koselige følelsen i seg og selvom "mine" bilder ikke alltid er like Jim Kay sine så liker jeg hans versjoner veldig godt. Han har etter hva jeg har forstått ikke sett noen av filmene og skal ha tatt illustrasjonene bare fra teksten og sitt eget hode, men jeg synes mye her allikevel passer godt med filmene.

Noe av det jeg likte best med denne utgaven er det at illustrasjonene ikke bare er på en side her og der, men at de aller fleste sider har noe på seg. I det minste så er sidene trykt med "vannmerker" og lignende noe som fører til en virkelig gjennomarbeidet følelse.

Så for meg så ga denne utgivelsen en veldig god og litt ny opplevelse av en historie jeg kjenner godt og er svært glad i. Jeg har forstått at Jim Kay har stillt seg fullt tilgjengelig i syv år for å illustrere alle Harry Potter bøkene og jeg vil uten tvil kjøpe de alle sammen. Da har jeg jo også en god unnskyldning for å lese igjennom hele serienen gang i året i mange år fremover.

Rettsnotater 22.julirettsaken. Oslo tinghus 2012 av Kristopher Schau

Jeg husker godt da jeg hørte at Schau skulle skrive fra 22.julirettsaken for Morgenbladet. Jeg tror tilogmed jeg leste den første saken, men da var det for nært og jeg orket ikke å lese mer. Jeg husker godt jeg håpet at det skulle komme ut i bokform så jeg kunne lese alt seinere. Så gikk det i glemmeboka noen år før jeg ble minnet på det i Kristopher Schau og Kyrre Holm Tønne Johannesens fantastiske podcast Krisemøte og lånte den på biblioteket.

Jeg må si jeg aldri har lest en bok som dette. Den er lettlest og på bare rett over 100sider, men det er en følelsesmessig påkjenning jeg unner alle. Schau skriver på en så ærlig, direkte og hjerteskjærende enkel måte at jeg både gråt, skammet meg og humret litt i løpet av de to timene det tok å lese den korte tekstsamlingen.

Sjelden har en bok fått meg til å tenke så mye. Schau er en mye mer sammensatt type enn mange kanskje tenker seg etter å ha sett han på Team Antonsen og jeg skal absolutt lese alt han fyren har å komme med i all fremtid. Jeg elsker også det "simple coveret" på boken. Det viser for meg en helt utrolig respekt for alvoret mellom permene. 

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer om denne boka. Jeg satt meg ned akkurat nå for å prøve å finne et godt sitat som et eksempel på hvor rått og bra det her er, men tårene kom tilbake og jeg orker ikke. Boka fortjener uansett din fulle oppmerksomhet i 108 sider. Skal du lese en bok i år så les denne her i tilegg, det har du tid til!

Forlag:   No comprendo press

Sjanger:   Dokumentar

Sidetall:   108s.

Orginalspråk:  Norsk

Kilde:   Lånt på biblioteket

Oppsummering av November og mine tanker om bokblogging

Dette har vært en svært dårlig måned både med blogging og lesing. Tre bøker er vel det laveste antallet bøker jeg har lest på en måned i år. I tillegg har jeg bare skrevet en post på bloggen. 

De tre bøkene jeg leste i november var:

Hvem drepte Birgitte Tengs av Bjørn Olav Jahr
Luridiumstyven av Bobbie Peers
Harry Potter and the Philosophers Stone illustrated edition av J.K. Rowling med illustrasjoner av Jim Kay

Av disse har jeg hitil bare skrevet om  Hvem drepte Birgitte Tengs som du kan lese her

Jeg vil absolutt skrive om de to andre også så det kommer etterhvert.

Den andre tingen jeg tenkte jeg ville skrive om her er alle diskusjonene som har vært om oss bokbloggere og hvor stort problem for litteraturkritikken vi visstnok er. Så vidt jeg har forstått så er dette en diskusjon som har gått lenge, men som denn gangen ble vekket til live av vg-saken om at noen forlag kjøper seg omtale på blogger.

Først å fremst så vil jeg nevne at det ikke har kommet fram et eneste eksempel på at en bokblogger har blitt betalt for å skrive om en bok. Det det var snakk om her er diverse kjendis/rosa/bake-bloggere som plutselig skriver om en bok etter å ha blitt godt betalt for det. Jeg tviler sterkt på at noen norske bokblogger har mange nok lesere at vi kan drømme om å bade i forlagstusenlapper med det første.

Den andre tingen jeg har sett vi bli kritisert for er det at vi bloggere ikke er seriøse bokanmeldere. Vi er ukritiske bokelskere som bare skriver positivt om bøkene til forfattere vi møtes og drikker vin med så vidt jeg kan forstå. Det er visstnok også et problem at vi ikke er utdannede nok eller i det minste at utdannelsen vår ikke kommer tydelig nok fram på bloggene.

Da kan jo jeg i det minste stå fram her da. Jeg er en dårlig utdannet trygda som ikke på noen måte skal sees på som like seriøs som en masterutdannet litteraturkritiker i Morgenbladet. Jeg har ingen kvalifikasjon som bokanmelder, men jeg trodde det liksom var litt av poenget med blogging?

Når jeg går inn på en blogg regner jeg med å lese noe skrevet av en person som skriver om interessen sin fordi hen liker å dele de med andre. Blogg er i mine øyne en slags moderne utgaven av papirfanzinene som var vanlige før. Altså små enkle blader laget av fans for andre fans.

Jeg kan kanskje ikke skrive dypt om litterær substans i en bok, men jeg kan dele min subjektive mening om hvilken leseglede en bok ga meg. Hva jeg som uutdannet sitter igjen med av følelser. For mange er dette helt sikkert helt uinteressant, og det er jo helt fint. Det er helt frivillig å lese. Jeg henger ikke akkurat opp reklame for bloggen min på reklametavler i byen eller prøver å selge deg abonnement på i storgata.

Nå er det selvfølgelig mulig jeg har gått i fella ved å skrive dette her. Visstnok er visst vi bokbloggere en svært tynnhudet gjeng som sutrer med engang vi kritiseres, men bare fordi noen velger å bruke slike dårlige hersketeknikker i en debatt så ser jeg egentlig ingen grunn til å holde kjeft.

Så det var månedens lille utblåsning. Håper på å komme ut med flere ukvalifiserte, subjektive og ubetalte blogginnlegg i desember og at det er noen som har glede av dem. Hvis ikke? Les gjerne noe annet... En bok for eksempel ;)

Hvem drepte Birgitte Tengs? av Bjørn Olav Jahr

Jeg ble nyskjerrig på denne boken etter Gyldendals #Forfatternekommer arrangement på litteraturhuset i Bergen der forfatteren ble bokbadet. Jeg sendte Gyldendal en mail og etter få dager lå det et leseeksemplar i postkassen. Det jeg fikk var en skremmende historie på flere måter, men kanskje mest av alt som et bilde på norsk rettsvesen.

(bilde fra goodreads)

Fra baksiden av boken:

 Natt til lørdag 6. mai 1995 ble 17 år gamle Birgitte Tengs drept, bare 500 meter hjemmefra. Den unge Karmøy-jenta ble seksuelt misbrukt og utsatt for brutal vold.

21 måneder etter drapet arresterte politiet Birgittes jevngamle fetter for drapet. Etter tre uker i isolasjon tilsto han et drap han ikke husket å ha begått. Senere trakk han tilståelsen tilbake. Fetteren ble frifunnet i Gulating lagmannsrett, men samtidig dømt til å betale Birgittes foreldre erstatning. Tilbake sto lokalbefolkningen med ett spørsmål: hvis ikke fetteren hadde drept Birgitte, hvem hadde da gjort det?

Birgitte Tengs-saken er en av norgeshistoriens mest omtale drapssaker. I Hvem drepte Birgitte Tengs? tegner den prisbelønte journalisten Bjørn Olav Jahr et levende portrett av et splittet lokalsamfunn, familier i oppløsning og en politietterforskning ute av kontroll. Og ikke minst presenterer han et realistisk scenario for hva som faktisk fant sted på Karmøy den skjebnesvangre vårnatten.

Det ble visst endel true crime på meg i høst, og det er ikke meg imot når kvaliteten er så høy som dette. Bjørn Olav Jahr gir en svært grundig og troverdig gjennomgang av saken og det er fotnoter nok for de som vil sjekke kildene hans. Grundigheten er jo for det meste en svært bra ting selvom jeg personlig synes det var svært ubehagelig å lese om selve drapshandlingen. Den er beskrevet akkurat like grundig og klinisk som de andre fakta, men det kunne vel neppe vært gjort på en annen måte. Det skal jo ikke være en behagelig opplevelse å lese om et slikt unødvendig tap av ungt liv.

Størstedelen av historien går jo egentlig på fetterens historie og hvordan han ble mistenkt og siktet i en sak der ingen beviser peker på han og der han har et ganske så troverdig alibi. Og det er her dette virkelig blir en skremmende bok. Det er en historie om et politi og rettsvesen sammen bestemmer seg for å dømme en ung mann for drap og ser bort fra alle ting i saken som peker mot andre gjerningsmenn. De fleste av de involverte her er jo fortsatt også ansatt i rettsvesenet og står på sitt den dag i dag. De mener fortsatt at de har funnet den skyldige. Jeg skal vel ikke påstå at jeg er av de som stoler mest på politi og  påtalemyndighet, men etter denne boken så er det iallefall sikkert at jeg aldri kommer til å uttale meg i et politiavhør.

Som tittelen antyder går Jahr også inn på andre mulige drapsmenn som politiet av uforståelige grunner har valgt bort å følge opp i etterforskningen. Her er det flere ting som virkelig får en til å sperre opp øynene og jeg håper virkelig at Jahr får det som han vil og at denne boken kan være det som får politiet til å ta opp etterforkningen så alle i Tengsfamilien kan få en skikkelig avslutning på denne saken en gang for alle.

Så selvom denne boken absolutt er en ubehagelig leseopplevelse så vil jeg anbefale den til alle. Den får deg til å tenke nye tanker om mye og mangt og kanskje særlig om hvor farlig det å dømme noen uten sterke beviser faktisk er. Dette tror jeg man trygt kan ta med seg inn i sitt eget liv også langt fra rettsaler og avhørsrom.

Forlag: Gyldendal Litteratur

Sjanger: True Crime

Sidetall: 399

Orginalspråk: Norsk

Kilde: Leseeksemplar far forlaget

Oppsummering av oktober og litt annet

Ser ut som om alle driver med oppsummering av oktober om dagen så jeg tenkte jeg skulle slenge meg på uten at jeg lover at det blir en fast greie(se hvor bra det gikk med favoritt på fredag-spalten min).

Så jeg kom meg igjennom åtte bøker i oktober, noe jeg vel er greit fornøyd med:

- Med hatet som drivkraft av Patrik Asplund
- På talefot med hunden av Turid Rugaas
- Tidsrosen av Ørjan Karlsson
- Drabant av Øyvind Holen og Mikael Noguchi
- Rekviem av Øystein Wiik
- Når livet er kjipt- En håndbok for unge folk av Oda Rygh
- Dødsarkiv. Mayhem 1984-1994 av Jørn Stubberud
- Badboy av Jørn Lier Horst og Trond Einar Frednes

Av disse så klarte jeg å skrive om seks av dem noe jeg er veldig fornøyd med. I tillegg skrev jeg om Evna av Siri Pettersen som jeg egentlig leste i september, men som jeg måtte vente på utgivelsen for å publisere om.

I tillegg har bloggen min nå kommet opp på over 2000 sidevisnnger og det er jo gøy. Jeg har vært på to bokarrangementer noe jeg aldri har gjort før. Leseksemplarene har begynt å strømme inn noe jeg synes er topp så jeg må takke Gyldendal, Kagge og Fair forlag for.

Så jeg må vel si den bloggegreia bare blir morsommere og morsommere og at jeg føler jeg har blitt bedre til det siden jeg begynte i begynnelsen av juli.

Ting jeg ønsker meg for fremtiden:

- Rekke å lese og skrive om enda flere bøker.
- Klare å få ned boksamlingen i en størrelse som gjør at den får plass i                   bokhyllene eventuelt klare å få pressa inn flere bokhyller på det lille loftet mitt. Jeg tror nok at det eventuelle er mer sannsynlig enn det første.
- Klare å lese flere bøker i måneden enn jeg får i posten/kjøper/låner sånn at TBR-lista minker litt.
- Flere lesere og veldig gjerne flere kommentarer!
- Lese ferdig alle de bøkene jeg har på currently reading lista mi på goodreads og i det minste komme litt videre i Dante's Divine Comedy som har ligget påbegynt, men uelsket i flere måneder...

Akkurat nå driver jeg å leser den fantastisk illustrerte nye utgaven av Harry Potter and the Philosophers Stone, Mysterier av Hamsun og Hvem drepte Birgitte Tengs av Bjørn Olav Jahr.

Andre bøker jeg gleder meg til å lese i november er:

- India av Joar Hoel Larsen
- Den tomme plassen i vitrineskapet av Ingar Sletten Kolloen
- Blodets Galskap av Elisabeth Øvreberg
- Et hardt slag av Jan Mehlum

Det var vel det tenker jeg. Håper noen hadde glede av det :)

God lesenovember!