tag:blogger.com,1999:blog-29123056604389976872024-03-13T17:05:45.797+01:00Psykt opptatt- om bok og såntEn usnobbete bokblogg om alt fra Hamsun til tegneserierS. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.comBlogger34125tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-68314906368872388702016-03-16T22:59:00.001+01:002016-03-16T23:02:36.273+01:00Falon (Elementdragene #2) av Anniken HagaJeg var heldig nok til å få lese denne boken før utgivelsen. Forfatteren sendte den til meg siden jeg har skrevet om den første boken <a href="http://psyktopptatt.blogspot.no/2015/09/aerith-elemtdragene1-av-anniken-haga.html" target="_blank">Aerith</a> og ytret ønske om å følge historien videre. Boken blir utgitt på fredag og hvis du er i Oslo kan du være med på <a href="https://www.facebook.com/events/1676161012650049/" target="_blank">lanseringsfesten på Eldorado</a>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdHtpMjgLKdWXFcWh2JfLJ4wsca1PmLwtB5mo8_PwZQGoyzYCskNIxwnRfLTojUWjTIb1PSgojBe44wiMDECqRCAPBlb57uHDJAXOvIDJrN3YqN2mpZQJXW-6ZvoOECZUa0s0tAB6tVSbv/s1600/12800286_1710597495847947_9009579329055074809_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdHtpMjgLKdWXFcWh2JfLJ4wsca1PmLwtB5mo8_PwZQGoyzYCskNIxwnRfLTojUWjTIb1PSgojBe44wiMDECqRCAPBlb57uHDJAXOvIDJrN3YqN2mpZQJXW-6ZvoOECZUa0s0tAB6tVSbv/s400/12800286_1710597495847947_9009579329055074809_n.jpg" width="280" /></a></div>
<br />
Som jeg skrev i omtalen av første boken så var det en lettvekter, men som jeg allikevel likte godt. Her i denne boken synes jeg forfatteren har gått et skritt videre, men la oss først se hva forlaget skriver om boken:<br />
<br />
<br /><br />Saga er strandet på Caeli, men nå lengter hun hjem. Mye har forandret seg, både i verden rundt henne, og med Saga selv. <br />Hun bestemmer seg for å lete etter Falon, den neste dragen, uten hjelp fra andre. <br />Bryan følger etter henne, og i det golde og farlige landet Abdih utsettes de begge for fare. <br />Ferden blir en vekker for Bryan. På reisen innser han hva Magikerne gjør mot folkene de styrer. Hvordan de behandler sine undersåtter. Alene i et fremmet land blir hans lojalitet satt på prøve. <br />Samtidig har Saga sine egne problemer og hemmeligheter å hanskes med. Jo nærmere hun kommer ilddragen Falon, desto tydeligere blir det for Saga at hun ikke har kontroll over sine egne, spirende krefter. <br /><br /><br /> I denne boken følger vi altså Saga videre i sin leting etter de forsvunnede elementdragene. I denne boken er det flammedragen Falon sin tur og vi blir tatt med på en reise sør i verdenen Caeli. Både Saga og vennen Bryan opplever ting på veien, men min favorittkarakter er nok dragen Aerith som har en viktig rolle i denne boken. Hun har en varm og humoristisk væremåte jeg setter pris på.<br /><br /><br /> Den forrige boken var bar preg av litt slett korrekturlesning av teksten, men her har forlaget skjerpet seg for jeg la faktisk ikke merke til noen feil denne gangen. En annen ting jeg var litt misfornøyd med forrige gang var omslaget. Her synes jeg også det er en forbedring, men det er fortsatt noe som ikke helt stemmer. Jeg liker flammene og jeg synes dragen er bra, men den går ikke sammen med resten av elementene. Det ser ut som om det er litt klipp og lim fra forskjellige steder, men det er jo selvfølgelig ikke det viktigste med en bok så jeg skal ikke gå dypere inn på det. <br /><br /><br /> Jeg vil ikke skrive stort om handlingen da jeg ikke vil røpe for mye av denne tross alt ganske korte historien. Boken er på bare 197 sider noe som forsåvidt er er endel lengre enn den første bokens 167 sider. Det er ikke bare sidetallet som har økt litt her må jeg si. Anniken Haga har skrevet en mer kompleks og helstøpt bok denne gangen. Dette er på ingen måte noen tungvekter dette heller, men den føles mye mer gjennomarbeidet og man kommer nærmere inn på både verdenen og karakterene. <br /><br /><br /> Det er jo selvfølgelig ikke så rart at man merker en forbedring hos en så ung forfatter som nå bare er 24 år, men jeg må si at hvis hun fortsetter å utvikle seg i denne hastigheten så gleder jeg meg virkelig til å se hva hun får til med noen flere utgivelser bak seg.<br /><br /><br /> Så jeg kan vel avslutte med at denne boken var et koselig gjenbesøk i en verden jeg allerede likte godt, og at jeg gleder meg enda mer til å oppsøke den igjen for å lete etter flere drager.S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-31656923420811349122016-01-23T13:50:00.002+01:002016-01-23T13:53:18.651+01:00Oppsummering 2015<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCsp9UDvHUjviVDUEZ3vnu9Te98tq5ERh8V7BMaswzd8n_M-mcimiX5RGxzkOFNk_ZPK_jcWjQFF4chXix2mAw40kCNiTAXuJ9kmc97yIJiEGCSqXjLAcv0x0KZaR5EQQZEyOapAlvImkt/s1600/23.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCsp9UDvHUjviVDUEZ3vnu9Te98tq5ERh8V7BMaswzd8n_M-mcimiX5RGxzkOFNk_ZPK_jcWjQFF4chXix2mAw40kCNiTAXuJ9kmc97yIJiEGCSqXjLAcv0x0KZaR5EQQZEyOapAlvImkt/s320/23.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Første post i 2016 kom visst litt sent, men jeg kjenner jeg ikke helt har planer om å unnskylde meg. Jeg håper allikevel at jeg skal bli litt flinkere fremover på bloggefronten.<br />
<br />
2015 var altså året jeg begynte å bokblogge og også det året da jeg igjen virkelig begynte å lese igjen. Jeg har lest i alle år, men de siste årene før 2015 så var det ikke mange bøkene i året jeg kom meg igjennom. Så rundt den tiden her i fjor bestemte jeg meg for å jobbe fram leselysten igjen. Jeg bestemte meg for å lese minimum en halvtime om dagen og etter noen uker så var gleden tilbake og etter det så har jeg lest ganske mye.<br />
<br />
Planen for 2015 var først å klare 50 bøker. Det målet ble nådd ganske fort så målet ble økt i flere omganger og var helt oppe i 100 før jeg skjønte at jeg tok litt hardt i og gikk ned i 80. Det målet nådde jeg nesten og endte opp på 78 bøker.<br />
<br />
I tillegg til antallet så prøvde jeg meg på Popsugar ultimate reading challenge i 2015. Der var jeg derimot ikke i nærheten engang og endte opp sånn som dette:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguT2mJFVDQauVjv239mRFxrbHESg1k_9hI_q5DQLkrSXUtt_9M-KX7_G3F0O4ORvO5ubUrs4bE_-J1Pg9_UlwRWBFjO7ZGgCwFq2aAgR4DFZzEEFO_kf6KxEDp33uMvKnJtCaQbTWugKSE/s1600/Love%2526Sex-Love%2526Sex-2015ReadingChallenge-print+my+1-page-001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguT2mJFVDQauVjv239mRFxrbHESg1k_9hI_q5DQLkrSXUtt_9M-KX7_G3F0O4ORvO5ubUrs4bE_-J1Pg9_UlwRWBFjO7ZGgCwFq2aAgR4DFZzEEFO_kf6KxEDp33uMvKnJtCaQbTWugKSE/s640/Love%2526Sex-Love%2526Sex-2015ReadingChallenge-print+my+1-page-001.jpg" width="492" /></a></div>
<br />
Så det jeg har kommet fram til er vel at jeg ikke er så flink på lesemål, men at dte kan være gøy å prøve allikevel.<br />
<br />
De beste bøkene jeg leste i 2015 i tilfeldig rekkefølge:<br />
<br />
Ravneringenetrilogien av Siri Pettersen<br />
Rettsnotater 22.juli-rettsaken Oslo tinghus, 2012 av Kristopher Schau<br />
The Name of the Wind av Patrick Rothfuss<br />
Rekviem av Øystein Wiik<br />
Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes<br />
Kire#1 og #2 av Tonje Tornes <br />
Half Bad og Half Wild av Sally Green<br />
<br />
Så da er jeg vel ferdig med 2015 og håper å se fram mot et svært godt leseår i 2016!<br />
<br />
Takk til de som har fulgt meg i 2015 og håper både dere og enda flere vil følge meg i 2016.S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-77911554216196973902015-12-27T21:20:00.001+01:002015-12-27T21:21:33.047+01:00Harry Potter and the Philosophers Stone (Illustrated edition) av J.K. Rowling<b>Det kommer jo nye utgaver av Harry Potter bøkene hele tiden uten at jeg føler noe behov for å bytte ut mine gamle, men når jeg så denne her så var den nødt til å få bli med hjem. Det er jo ikke sånn at jeg ikke har både lest og hørt denne boken maaange ganger tidligere så kunne noen illustrasjoner gi meg noe nytt?</b><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBgDVWk5qxuoH-OS_DSAF-7bIabaCKwE30hDBoY3uVEsiLm5fFgep17B_Xn9o9JrtSHdV6FgS7RnxfmLL36KqBCtZNkl5PlJViaG04SVt5ScNXvyjHfl7gltYO6xCWyvhAU_RvL5z1EmT-/s1600/IMG_9637.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="380" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBgDVWk5qxuoH-OS_DSAF-7bIabaCKwE30hDBoY3uVEsiLm5fFgep17B_Xn9o9JrtSHdV6FgS7RnxfmLL36KqBCtZNkl5PlJViaG04SVt5ScNXvyjHfl7gltYO6xCWyvhAU_RvL5z1EmT-/s400/IMG_9637.JPG" width="400" /></a></b></div>
<br />
<br />
Jeg må nesten begynne med å si at dette er en av mine absolutte favorittserier, og at dette mest sannsynlig er den beste debutboken jeg har lest. En mer fantastisk opplevelse enn det å bli tatt med inn i J.K. Rowlings verden kan jeg nesten ikke tenke meg, og disse bøkene blir hørt som lydbok med fantastiske Stephen Fry flere ganger i året og filmene er også sett mange ganger her hjemme.<br />
<br />
Når man "kjenner" en verden så godt så kan selvfølgelig en illustrert utgave være en litt skummel ting. Man har jo sine egne bilder fra før da kan det fort bli kræsj. Her synes jeg ikke det var noe problem. Bildene har virkelig den rette koselige følelsen i seg og selvom "mine" bilder ikke alltid er like Jim Kay sine så liker jeg hans versjoner veldig godt. Han har etter hva jeg har forstått ikke sett noen av filmene og skal ha tatt illustrasjonene bare fra teksten og sitt eget hode, men jeg synes mye her allikevel passer godt med filmene.<br />
<br />
Noe av det jeg likte best med denne utgaven er det at illustrasjonene ikke bare er på en side her og der, men at de aller fleste sider har noe på seg. I det minste så er sidene trykt med "vannmerker" og lignende noe som fører til en virkelig gjennomarbeidet følelse.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjltfsh3Qkj4LZH_ofXKCbr6bkES7c9VsarfVA1aPysKMzt3dKAH_dKq5cb25RfHF2WwlDglBRAbJ09VsVBXaL4bH2swKuPK6sWbtGhYAqDcecNjUx-gNJUi_XID0MCyxyNOyBhwQhgesO/s1600/IMG_9639.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjltfsh3Qkj4LZH_ofXKCbr6bkES7c9VsarfVA1aPysKMzt3dKAH_dKq5cb25RfHF2WwlDglBRAbJ09VsVBXaL4bH2swKuPK6sWbtGhYAqDcecNjUx-gNJUi_XID0MCyxyNOyBhwQhgesO/s400/IMG_9639.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Så for meg så ga denne utgivelsen en veldig god og litt ny opplevelse av en historie jeg kjenner godt og er svært glad i. Jeg har forstått at Jim Kay har stillt seg fullt tilgjengelig i syv år for å illustrere alle Harry Potter bøkene og jeg vil uten tvil kjøpe de alle sammen. Da har jeg jo også en god unnskyldning for å lese igjennom hele serienen gang i året i mange år fremover.S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-30011958824082563612015-12-12T21:41:00.003+01:002015-12-12T22:55:27.194+01:00Rettsnotater 22.julirettsaken. Oslo tinghus 2012 av Kristopher Schau<b>Jeg husker godt da jeg hørte at Schau skulle skrive fra 22.julirettsaken for Morgenbladet. Jeg tror tilogmed jeg leste den første saken, men da var det for nært og jeg orket ikke å lese mer. Jeg husker godt jeg håpet at det skulle komme ut i bokform så jeg kunne lese alt seinere. Så gikk det i glemmeboka noen år før jeg ble minnet på det i Kristopher Schau og Kyrre Holm Tønne Johannesens fantastiske podcast Krisemøte og lånte den på biblioteket.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpYxczrG1ee2TlzFWCmMft25ATwHm7ZytL1hBj6u7IpKt_by3I0WWWoGLYUYL7pRBqFKf8qFyTWd4rI0Zas2I4q1KkIxCL-gNuo8nFudg9Lh75Lcv1MfMBe3alZdgr6DqdPlh4e1nNvj7L/s1600/IMG_9635.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpYxczrG1ee2TlzFWCmMft25ATwHm7ZytL1hBj6u7IpKt_by3I0WWWoGLYUYL7pRBqFKf8qFyTWd4rI0Zas2I4q1KkIxCL-gNuo8nFudg9Lh75Lcv1MfMBe3alZdgr6DqdPlh4e1nNvj7L/s320/IMG_9635.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg må si jeg aldri har lest en bok som dette. Den er lettlest og på bare rett over 100sider, men det er en følelsesmessig påkjenning jeg unner alle. Schau skriver på en så ærlig, direkte og hjerteskjærende enkel måte at jeg både gråt, skammet meg og humret litt i løpet av de to timene det tok å lese den korte tekstsamlingen.<br />
<br />
Sjelden har en bok fått meg til å tenke så mye. Schau er en mye mer sammensatt type enn mange kanskje tenker seg etter å ha sett han på Team Antonsen og jeg skal absolutt lese alt han fyren har å komme med i all fremtid. Jeg elsker også det "simple coveret" på boken. Det viser for meg en helt utrolig respekt for alvoret mellom permene. <br />
<br />
Jeg kunne sikkert skrevet mye mer om denne boka. Jeg satt meg ned akkurat nå for å prøve å finne et godt sitat som et eksempel på hvor rått og bra det her er, men tårene kom tilbake og jeg orker ikke. Boka fortjener uansett din fulle oppmerksomhet i 108 sider. Skal du lese en bok i år så les denne her i tilegg, det har du tid til!<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Forlag: </b>No comprendo press<b><br /></b></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sjanger: </b>Dokumentar</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sidetall: </b>108s.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Orginalspråk: </b>Norsk</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Kilde: </b>Lånt på biblioteket</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-40044381303787492302015-12-04T15:43:00.001+01:002015-12-04T15:43:42.570+01:00Oppsummering av November og mine tanker om bokblogging<b>Dette har vært en svært dårlig måned både med blogging og lesing. Tre bøker er vel det laveste antallet bøker jeg har lest på en måned i år. I tillegg har jeg bare skrevet en post på bloggen. </b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrtu5Fo73xb15n2XrLFQnXuzqnkOcgnHzDNSG7WViRzgPX3sEajUQ3q5TqmvzDW617dO6Gymtp66mBnZhwIsIAD-eR2_m_HXIxgJ2EulCWbh2M8lpWy-xAZQEEX7B5fuIYRl9mqrxo8Z_3/s1600/collage.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="175" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrtu5Fo73xb15n2XrLFQnXuzqnkOcgnHzDNSG7WViRzgPX3sEajUQ3q5TqmvzDW617dO6Gymtp66mBnZhwIsIAD-eR2_m_HXIxgJ2EulCWbh2M8lpWy-xAZQEEX7B5fuIYRl9mqrxo8Z_3/s400/collage.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
De tre bøkene jeg leste i november var:<br />
<br />
<i>Hvem drepte Birgitte Tengs av Bjørn Olav Jahr</i><br />
<i>Luridiumstyven av Bobbie Peers</i><br />
<i>Harry Potter and the Philosophers Stone illustrated edition av J.K. Rowling med illustrasjoner av Jim Kay</i><br />
<br />
Av disse har jeg hitil bare skrevet om Hvem drepte Birgitte Tengs som du kan lese <a href="http://psyktopptatt.blogspot.no/2015/11/hvem-drepte-birgitte-tengs-av-bjrn-olav.html" target="_blank">her</a><br />
<br />
Jeg vil absolutt skrive om de to andre også så det kommer etterhvert.<br />
<br />
Den andre tingen jeg tenkte jeg ville skrive om her er alle diskusjonene som har vært om oss bokbloggere og hvor stort problem for litteraturkritikken vi visstnok er. Så vidt jeg har forstått så er dette en diskusjon som har gått lenge, men som denn gangen ble vekket til live av <a href="http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/forlag-kjoeper-gode-anmeldelser/a/23560620/" target="_blank">vg-saken</a> om at noen forlag kjøper seg omtale på blogger.<br />
<br />
Først å fremst så vil jeg nevne at det ikke har kommet fram et eneste eksempel på at en bokblogger har blitt betalt for å skrive om en bok. Det det var snakk om her er diverse kjendis/rosa/bake-bloggere som plutselig skriver om en bok etter å ha blitt godt betalt for det. Jeg tviler sterkt på at noen norske bokblogger har mange nok lesere at vi kan drømme om å bade i forlagstusenlapper med det første.<br />
<br />
Den andre tingen jeg har sett vi bli kritisert for er det at vi bloggere ikke er seriøse bokanmeldere. Vi er ukritiske bokelskere som bare skriver positivt om bøkene til forfattere vi møtes og drikker vin med så vidt jeg kan forstå. Det er visstnok også et problem at vi ikke er utdannede nok eller i det minste at utdannelsen vår ikke kommer tydelig nok fram på bloggene.<br />
<br />
Da kan jo jeg i det minste stå fram her da. Jeg er en dårlig utdannet trygda som ikke på noen måte skal sees på som like seriøs som en masterutdannet litteraturkritiker i Morgenbladet. Jeg har ingen kvalifikasjon som bokanmelder, men jeg trodde det liksom var litt av poenget med blogging?<br />
<br />
Når jeg går inn på en blogg regner jeg med å lese noe skrevet av en person som skriver om interessen sin fordi hen liker å dele de med andre. Blogg er i mine øyne en slags moderne utgaven av papirfanzinene som var vanlige før. Altså små enkle blader laget av fans for andre fans.<br />
<br />
Jeg kan kanskje ikke skrive dypt om litterær substans i en bok, men jeg kan dele min subjektive mening om hvilken leseglede en bok ga meg. Hva jeg som uutdannet sitter igjen med av følelser. For mange er dette helt sikkert helt uinteressant, og det er jo helt fint. Det er helt frivillig å lese. Jeg henger ikke akkurat opp reklame for bloggen min på reklametavler i byen eller prøver å selge deg abonnement på i storgata.<br />
<br />
Nå er det selvfølgelig mulig jeg har gått i fella ved å skrive dette her. Visstnok er visst vi bokbloggere en svært tynnhudet gjeng som sutrer med engang vi kritiseres, men bare fordi noen velger å bruke slike dårlige hersketeknikker i en debatt så ser jeg egentlig ingen grunn til å holde kjeft.<br />
<br />
Så det var månedens lille utblåsning. Håper på å komme ut med flere ukvalifiserte, subjektive og ubetalte blogginnlegg i desember og at det er noen som har glede av dem. Hvis ikke? Les gjerne noe annet... En bok for eksempel ;)S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-28831245371852721632015-11-17T09:14:00.006+01:002015-11-17T09:14:49.358+01:00Hvem drepte Birgitte Tengs? av Bjørn Olav Jahr<b>Jeg ble nyskjerrig på denne boken etter Gyldendals #Forfatternekommer arrangement på litteraturhuset i Bergen der forfatteren ble bokbadet. Jeg sendte Gyldendal en mail og etter få dager lå det et leseeksemplar i postkassen. Det jeg fikk var en skremmende historie på flere måter, men kanskje mest av alt som et bilde på norsk rettsvesen.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxGmSRZj6u6yYbd_A7RDw6ViPmr6JV5VFLpo46hjEX8XGvWUosGWUIYMbLJvPk8uSG6CkBAi914s4zDrF_QpMOagSq5Qbxo8XtbFVq6zjFGPsx96O8_mADgznhy9-fsvrZmVOWwKoi2VJY/s1600/HDBT.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxGmSRZj6u6yYbd_A7RDw6ViPmr6JV5VFLpo46hjEX8XGvWUosGWUIYMbLJvPk8uSG6CkBAi914s4zDrF_QpMOagSq5Qbxo8XtbFVq6zjFGPsx96O8_mADgznhy9-fsvrZmVOWwKoi2VJY/s320/HDBT.jpg" width="203" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
(bilde fra goodreads)</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Fra baksiden av boken:</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<i> <span id="freeText8873906518647158304">Natt til lørdag 6. mai
1995 ble 17 år gamle Birgitte Tengs drept, bare 500 meter hjemmefra. Den
unge Karmøy-jenta ble seksuelt misbrukt og utsatt for brutal vold.<br /><br />21
måneder etter drapet arresterte politiet Birgittes jevngamle fetter for
drapet. Etter tre uker i isolasjon tilsto han et drap han ikke husket å
ha begått. Senere trakk han tilståelsen tilbake. Fetteren ble frifunnet
i Gulating lagmannsrett, men samtidig dømt til å betale Birgittes
foreldre erstatning. Tilbake sto lokalbefolkningen med ett spørsmål:
hvis ikke fetteren hadde drept Birgitte, hvem hadde da gjort det? <br /><br />Birgitte
Tengs-saken er en av norgeshistoriens mest omtale drapssaker. I Hvem
drepte Birgitte Tengs? tegner den prisbelønte journalisten Bjørn Olav
Jahr et levende portrett av et splittet lokalsamfunn, familier i
oppløsning og en politietterforskning ute av kontroll. Og ikke minst
presenterer han et realistisk scenario for hva som faktisk fant sted på
Karmøy den skjebnesvangre vårnatten.</span></i></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Det ble visst endel true crime på meg i høst, og det er ikke meg imot når kvaliteten er så høy som dette. Bjørn Olav Jahr gir en svært grundig og troverdig gjennomgang av saken og det er fotnoter nok for de som vil sjekke kildene hans. Grundigheten er jo for det meste en svært bra ting selvom jeg personlig synes det var svært ubehagelig å lese om selve drapshandlingen. Den er beskrevet akkurat like grundig og klinisk som de andre fakta, men det kunne vel neppe vært gjort på en annen måte. Det skal jo ikke være en behagelig opplevelse å lese om et slikt unødvendig tap av ungt liv.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Størstedelen av historien går jo egentlig på fetterens historie og hvordan han ble mistenkt og siktet i en sak der ingen beviser peker på han og der han har et ganske så troverdig alibi. Og det er her dette virkelig blir en skremmende bok. Det er en historie om et politi og rettsvesen sammen bestemmer seg for å dømme en ung mann for drap og ser bort fra alle ting i saken som peker mot andre gjerningsmenn. De fleste av de involverte her er jo fortsatt også ansatt i rettsvesenet og står på sitt den dag i dag. De mener fortsatt at de har funnet den skyldige. Jeg skal vel ikke påstå at jeg er av de som stoler mest på politi og påtalemyndighet, men etter denne boken så er det iallefall sikkert at jeg aldri kommer til å uttale meg i et politiavhør.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Som tittelen antyder går Jahr også inn på andre mulige drapsmenn som politiet av uforståelige grunner har valgt bort å følge opp i etterforskningen. Her er det flere ting som virkelig får en til å sperre opp øynene og jeg håper virkelig at Jahr får det som han vil og at denne boken kan være det som får politiet til å ta opp etterforkningen så alle i Tengsfamilien kan få en skikkelig avslutning på denne saken en gang for alle. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Så selvom denne boken absolutt er en ubehagelig leseopplevelse så vil jeg anbefale den til alle. Den får deg til å tenke nye tanker om mye og mangt og kanskje særlig om hvor farlig det å dømme noen uten sterke beviser faktisk er. Dette tror jeg man trygt kan ta med seg inn i sitt eget liv også langt fra rettsaler og avhørsrom.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Forlag: </b>Gyldendal Litteratur</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sjanger: </b>True Crime</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sidetall: </b>399
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Orginalspråk: </b>Norsk</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Kilde: </b>Leseeksemplar far forlaget</div>
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-30327050457884206782015-11-01T17:53:00.002+01:002015-11-01T17:55:10.411+01:00Oppsummering av oktober og litt annet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Ser ut som om alle driver med oppsummering av oktober om dagen så jeg tenkte jeg skulle slenge meg på uten at jeg lover at det blir en fast greie(se hvor bra det gikk med favoritt på fredag-spalten min).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVce22p0qX3Ul76fbvKw5utmFixkePjyuxWFkhmmzX-KzRvfLB-hp_1H7jps4FjMft9r3ss_GrA5kNSjuDNqo8Ljn-s_47o2c103YH6c7d20fe_-0OFeC5v-9jD3-ME52jGFash1Qsn-yi/s1600/oktober.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVce22p0qX3Ul76fbvKw5utmFixkePjyuxWFkhmmzX-KzRvfLB-hp_1H7jps4FjMft9r3ss_GrA5kNSjuDNqo8Ljn-s_47o2c103YH6c7d20fe_-0OFeC5v-9jD3-ME52jGFash1Qsn-yi/s320/oktober.jpg" width="320" /></a></div>
Så jeg kom meg igjennom åtte bøker i oktober, noe jeg vel er greit fornøyd med:<br />
<br />
- Med hatet som drivkraft av Patrik Asplund<br />
- På talefot med hunden av Turid Rugaas<br />
- Tidsrosen av Ørjan Karlsson<br />
- Drabant av Øyvind Holen og Mikael Noguchi<br />
- Rekviem av Øystein Wiik<br />
- Når livet er kjipt- En håndbok for unge folk av Oda Rygh<br />
- Dødsarkiv. Mayhem 1984-1994 av Jørn Stubberud<br />
- Badboy av Jørn Lier Horst og Trond Einar Frednes<br />
<br />
Av disse så klarte jeg å skrive om seks av dem noe jeg er veldig fornøyd med. I tillegg skrev jeg om Evna av Siri Pettersen som jeg egentlig leste i september, men som jeg måtte vente på utgivelsen for å publisere om.<br />
<br />
I tillegg har bloggen min nå kommet opp på over 2000 sidevisnnger og det er jo gøy. Jeg har vært på to bokarrangementer noe jeg aldri har gjort før. Leseksemplarene har begynt å strømme inn noe jeg synes er topp så jeg må takke Gyldendal, Kagge og Fair forlag for.<br />
<br />
Så jeg må vel si den bloggegreia bare blir morsommere og morsommere og at jeg føler jeg har blitt bedre til det siden jeg begynte i begynnelsen av juli.<br />
<br />
Ting jeg ønsker meg for fremtiden:<br />
<br />
- Rekke å lese og skrive om enda flere bøker.<br />
- Klare å få ned boksamlingen i en størrelse som gjør at den får plass i bokhyllene eventuelt klare å få pressa inn flere bokhyller på det lille loftet mitt. Jeg tror nok at det eventuelle er mer sannsynlig enn det første.<br />
- Klare å lese flere bøker i måneden enn jeg får i posten/kjøper/låner sånn at TBR-lista minker litt.<br />
- Flere lesere og <u>veldig </u>gjerne flere kommentarer!<br />
- Lese ferdig alle de bøkene jeg har på currently reading lista mi på goodreads og i det minste komme litt videre i Dante's Divine Comedy som har ligget påbegynt, men uelsket i flere måneder...<br />
<br />
Akkurat nå driver jeg å leser den fantastisk illustrerte nye utgaven av Harry Potter and the Philosophers Stone, Mysterier av Hamsun og Hvem drepte Birgitte Tengs av Bjørn Olav Jahr.<br />
<br />
Andre bøker jeg gleder meg til å lese i november er:<br />
<br />
- India av Joar Hoel Larsen<br />
- Den tomme plassen i vitrineskapet av Ingar Sletten Kolloen<br />
- Blodets Galskap av Elisabeth Øvreberg<br />
- Et hardt slag av Jan Mehlum<br />
<br />
Det var vel det tenker jeg. Håper noen hadde glede av det :)<br />
<br />
God lesenovember!S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-29886474216257707002015-10-31T10:17:00.002+01:002015-10-31T10:17:36.000+01:00Badboy av Jørn Lier Horst og Trond Einar Frednes<b>Det er litt av en bokhøst i år med mye spennende å lese. Nå når jeg jobber i bokhandel får jeg jo også med meg alt som kommer noe som kan kalles en "mixed blessing". Leselista som er lang nok fra før blir jo ikke kortere akkurat! Da er det deilig med bøker som drar deg inn så du blir sittende å lese helt til boka er slutt!</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgijEo0A60taujwjLwmgOf48Sxm_y58nMrchT6ZhJCd29IHMySQ_vCqF1OZiFqQ9_4NJXmc82xRGF9zJMN6y116b9Nv8sNQX4tk6jyddmsXlwz0fYPHDku9-ecx6CeF9bnzc4dxTgrbFOUe/s1600/Badboy.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgijEo0A60taujwjLwmgOf48Sxm_y58nMrchT6ZhJCd29IHMySQ_vCqF1OZiFqQ9_4NJXmc82xRGF9zJMN6y116b9Nv8sNQX4tk6jyddmsXlwz0fYPHDku9-ecx6CeF9bnzc4dxTgrbFOUe/s320/Badboy.jpg" width="221" /></a></div>
<b> </b>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Forlag: </b>Kagge forlag</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sjanger: </b>Dokumentar</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sidetall:</b> 287 sider
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Orginalspråk: </b>Norsk</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Kilde: </b>Leseeksemplar fra forlaget</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Baksidetekst:</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i><span id="freeText17525111447924313515">Trond Einar Frednes ble
i politikretser ansett som en av Norges farligste menn. Han startet sin
kriminelle løpebane tidlig på 90-tallet samtidig med at Jørn Lier Horst
begynte som ung politimann. De to har fulgt hverandre gjennom mange år -
på hver sin side av loven. Frednes kontaktet Horst. Han hadde bestemt
seg for å fortelle hele sin historie -ærlig og usminket. I boka tas
leseren med på innsiden av landets tyngste kriminelle miljøer. Frednes
forteller om møter med pakistanske gjenger, grove ran, brutale overfall,
trusler, halliker og horer, fester, stoff og ville biljakter med
politiet på hjul. Gjennom store deler av livet har han levd av å spre
frykt og smerte. I selvransakelsens lys leter han nå etter svar: Hvor
gikk det galt? Hvordan ble han en BADBOY? Hvorfor var det så vanskelig å
velge kjærligheten da den ønsket å komme ham i møte? Og hva kan andre
lære av hans historie? </span></i></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i><span id="freeText17525111447924313515">En rystende fortelling fra en rå og brutal
virkelighet som langt overgår krimromanenes miljøbeskrivelser.</span></i></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Som jeg har nevnt tidligere så er jeg en <i>sucker </i>for bøker som dette. Bøker som tar deg inn i liv og miljøer som de fleste av oss heldigvis aldri kommer særlig nært inn på. Kvaliteten i sjangeren kan derimot være ganske laber. At noen har et kjent fjes fra avisforsider og har levd et spesiellt liv er ikke det samme som at de kan fortelle sin historie på en bra måte. I tillegg kan bøkene ofte gå i fellen å glorifisere det kriminelle livet.<br />
<br />
Denne boken holder seg godt unna disse fallgruvene synes jeg. Frednes sin historie er rystende på flere måter. Han har uten tvil vært en brutal jævel som har gjort mange mennesker utrolig vondt. Han har drept, torturert og skadet folk alvorlig for livet og han er skummelt ærlig i denne boken hvor lite det gikk inn på han den gangen. Han prøver ikke å unnskylde det han har gjort, men han kommer med sin bakgrunnshistorie som iallefall kan forklare noen av grunnene til at den lille gutten som var så redd at han tisset i sengen ble en av norges underverdens mest fryktede menn.<br />
<br />
Uten at han går så veldig dypt inn på det så føler jeg en anger over det livet han har levd og de menneskene han har skadet. Samtidig så forstår man at det å lære seg å føle for andre igjen ikke er det letteste man kan lære seg, og her er jeg ikke sikker på at han er i mål. Det er noe distansert over han når han skriver om dette.<br />
<br />
Samtidig så gir han på ingen måte en lyst bilde av det kriminelle livet. Ja vel så er det fine biler, flotte damer og mye fester. Som leser får man allikevel aldri følelsen av at det er verdt det. Frednes mister alt det han egentlig vil ha fordi han ikke klarer å streite seg opp.<br />
<br />
For som en rød tråd i boken ligger kjærlighetshistorien mellom Trond Einar og "Hun". "Hun" er en av de store grunnene til at Frednes vil forandre livet sitt. "Hun" er også den som alltid har vært der, og som man får følelsen av at alltid har sett en annen side av Trond Einar, og som alltid har vært den som kan få fram den siden i han helt fra de møttes for første gang i tidlig ungdomstid. Dette grepet fungerer også veldig bra synes jeg, og man ender opp med å ønske at de to skal få det til samtidig som "hun" blir den vi virkelig får medfølelse med når Frednes driter seg ut igjen.<br />
<br />
Boken er veldig lettlest og drivende skrevet. Kapittelene er korte og jeg leste den ut på en kveld. Jeg regner med at dette er mye Jørn Lier Horst sin fortjeneste. Det føles ofte litt som å lese en spennende krimbok. Innimellom får vi også korte kapitteler fra Horst sin side. Det er interessant å se den kriminelle fra politimannen Horsts side, men særlig fasinerende er det å se hvordan forholdet mellom dem forandres fra det første møtet der Frednes gir politimannen de første sidene av historien sin og til slutten. Begge to har nok forandret seg endel gjennom denne reisen.<br />
<br />
Det var til tider vondt å lese denne boken. Mye av de tingene Frednes har gjort seg skyldig til er så grusomt at det er vanskelig å se for seg. Jeg er glad jeg ikke er en av de som skal prøve å unnskylde han for jeg vet ikke om jeg hadde vært et stort nok menneske til å få det til. Samtidig forstår jeg jo at han på en eller annen måte må klare å unnskylde seg selv for å klare å gå videre og leve et bedre liv. At han idag bruker tid på å reise rundt på skoler for å fortelle sin historie og holde ungdommer vekk fra an kriminell løpebane er jo også formildende.<br />
<br />
Så jeg vil absolutt anbefale deg å lese denne boken. Det kan være greit å dykke ned i mørket en gang imellom om ikke annet enn for å huske hvor lykkelig man skal være fordi man valgte anderledes.<br />
<br />
Goodreadsstjerner: 4 av 5<br />
<br />
<br />
<br />
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-58355625733495596782015-10-27T23:45:00.001+01:002015-10-27T23:45:58.578+01:00Dødsarkiv. Mayhem 1984-1994 av Jørn Stubberud, Svein Strømmen og Christian Belgaux<b>Jeg tror jeg har lest de fleste bøkene som har kommet ut om norsk svartmetall, men jeg har liksom ikke blitt særlig imponert. Lords of Chaos er mest en tabloid fremstilling, Innfødte skrik føltes veldig forvirret mens Evolution of the Cult var bra, men noe tørr. Skal noe bli bra må man gjørra det sjøl må Jørn Stubberud ha tenkt, og som sagt så gjort!</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhi3rl6-ecw4CVCzJkFx0vzhJJqO1XWfxhs_FyHv_RyByQvYC2VJ-cCrZexUg8W6QCjkMJSDNUcgW4_Pa0SO7mpeieRI4rF6PG89d6Fneo8vXv4G-vWgpklPVOCxBakyI0fzSLopXyK8mmZ/s1600/d%25C3%25B8dsarkiv+002.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhi3rl6-ecw4CVCzJkFx0vzhJJqO1XWfxhs_FyHv_RyByQvYC2VJ-cCrZexUg8W6QCjkMJSDNUcgW4_Pa0SO7mpeieRI4rF6PG89d6Fneo8vXv4G-vWgpklPVOCxBakyI0fzSLopXyK8mmZ/s320/d%25C3%25B8dsarkiv+002.JPG" width="213" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
Her er hva forlaget sier om boken:<br />
<br />
<i>"Dødsarkiv" er en fotodokumentarbok som gir et eksepsjonelt innblikk i
hvordan en liten subkultur grunnlagt i Follo i 1984 utviklet seg til å
bli en av Norges største eksportvarer.<br /><br />Selve opprinnelsen til
Black metal har utspring i bandet Mayhem - bandet til den avdøde Øystein
Aarseth som ble drept av Varg Vikernes i 1993. I årenes løp har Black
metal-miljøet eksplodert internasjonalt. Men Mayhem er og forblir
scenens viktigste band. De spiller over hele verden og har en ekstremt
stor tilhengerskare.<br /><br />"Dødsarkiv" inneholder fotografier som aldri
er blitt offentligjort. De er en dokumentasjon på en helt unik side ved
norsk kultur og gir oss en enestående tilgang til Mayhems historie og
Black metalens røtter.<br /><br />Jørn Stubberud er en av bandets
grunnleggere og bassist i Mayhem. Svein Strømmen er en av landets
fremste musikkjournalister og bidrar fast til Klassekampens
musikkmagasin samt ENO og Natt;Dag. Christian Belgaux har jobbet som
frilansfotograf siden 2008. Han har siden 2012 vært fotoredaktør i
Natt;Dag.</i><br />
<b> </b><br />
<b> </b>Sammen med journalisten Strømmen og fotoredaktør Belgaux har Stubberud gjort en kjempejobb med å plukke ut bilder fra Jørns (som jeg har forstått svært rikholdige bildearkiv) som virkelig forteller en historie, og i tillegg skrevet en ganske nøktern, men god gjennomgang av bandets ti første år. Jeg liker hvordan den relativt sparsommelige teksten ikke overskygger bildene, men nesten mest ligger der som et bakteppe for å la oss forstå dem bedre.<br />
<br />
Det jeg likte best med denne boken var den fullstendige mangelen på tabloide framstillinger eller tøffingattitude. Man skjønner ganske fort at dette er den egentlig vanlige historien om en vennegjeng som vil starte ett band og få til noe nytt. Ikke noe ukjent der altså, men det er nettopp dette som gjør de tragiske historiene som henger ved bandet desto sterkere. Jørns fremstilling av Pelles begravelse er virkelig hjerteskjærende i all sin enkelhet og mordet på Øysteins totale unødvendighet blir veldig tydelig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisKP_w-ArX0_KRJQ0X0-00E3qxxKbgUX5Zp0_ckbZeuSXQRkraw7b9Y3eQnsOLW6nGTLrGMqXqkfP4_tmwx_NBk_gLXqJTKuq11OxjazawB7cw-Skmx0Kq73cF7b-aTo6K8DRet6Unq-9Q/s1600/d%25C3%25B8dsarkiv+005.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisKP_w-ArX0_KRJQ0X0-00E3qxxKbgUX5Zp0_ckbZeuSXQRkraw7b9Y3eQnsOLW6nGTLrGMqXqkfP4_tmwx_NBk_gLXqJTKuq11OxjazawB7cw-Skmx0Kq73cF7b-aTo6K8DRet6Unq-9Q/s320/d%25C3%25B8dsarkiv+005.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Det jeg ser på bildene her er jo så fjernt fra den fremstillingen som ble gitt i avisene på nittitallet når jeg nileste alt jeg kom over om kirkebrann og djeveldyrkelse. Bildene menneskeligjør historien på en veldig sterk måte.<br />
<br />
Selvfølgelig kan ikke dette bli den ultimate boka om norsk black metal siden miljøet selvfølgelig var mye større enn ett band på østlandet, men hittill har det i mine øyne ikke blitt gitt ut noe som er nærmere enn dette. Har du en flik av innteresse av metal eller bare bandbiografier i seg selv vil jeg virkelig anbefale å ta noem timer med å dukke inn i bildene i denne boka her!<br />
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-63490400383689772452015-10-26T16:57:00.004+01:002015-10-26T16:57:48.686+01:00Når livet er kjipt- en håndbok for unge folk av Oda Rygh<b>Jeg er skuffende nok svært klar over at jeg nok ikke hører hjemme i målgruppen til denne boken lengre, men jeg leste om den og ble nyskjerrig da temaet står meg nært så jeg lånte den med meg fra biblioteket.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDcu6yfuFqKFuqtEmK8u9Ogf9mriFdaQNvX5iwdeikvyn4-d0AAA3FOBh8TybplVKU_78tA5OMO3nM4AVW_dqZrsNB-k_FU46XosTJKIkjVA5bEHFcBLMSdM7O76JUl_cQvUeIui2nCotl/s1600/n%25C3%25A5r+livet...jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDcu6yfuFqKFuqtEmK8u9Ogf9mriFdaQNvX5iwdeikvyn4-d0AAA3FOBh8TybplVKU_78tA5OMO3nM4AVW_dqZrsNB-k_FU46XosTJKIkjVA5bEHFcBLMSdM7O76JUl_cQvUeIui2nCotl/s320/n%25C3%25A5r+livet...jpg" width="203" /></a></div>
Her er baksideteksten:<br />
<br />
<i> <span id="freeText8208182919859562895">Livet er fullt av
oppturer og nedturer. Det er helt vanlig at livet føles kjipt iblant.
Men noen av nedturene er større enn andre. Kanskje har du opplevd å bli
syk eller deprimert, kanskje har du vært i en ulykke, kanskje har du
mistet et menneske du er glad i - eller jobben din.<br /><br />Slike
nedturer er tøffe å oppleve, og dessverre påvirker de ofte også andre
områder av livet. For eksempel er det fort gjort å glemme å betale
regninger når man ikke orker å stå opp. Eller å drikke for ofte når man
ikke har en jobb å gå til likevel. Og slik kan man plutselig sitte igjen
med flere problemer enn man startet med.<br /><br />Når livet er kjipt er
en praktisk håndbok til ungdom og unge voksne som trenger tips til
hvordan man holder hverdagen i gang. Boka dekker temaer som energi- og
tidsbruk, økonomi og rus. Du får hjelp til å hjelpe deg selv. Boka
inneholder også informasjon om hvordan du kan få hjelp fra andre.<br /><br />Boka er basert på faglitteratur og intervjuer med fagpersoner.</span></i><br />
<br />
Dette her er uten tvil en viktig bok. Oda Rygh kjenner temaet fra sitt eget liv og har i tillegg intervjuet fagfolk. Ut ifra dette har hun klart å skrive en usentimental bok om livskriser. Dette er jo i seg selv ganske godt gjort. Her får man konkrete løsningsforslag for hva du bør ta deg til når livet går deg imot uten at det føles forenklende eller fordummende.<br />
<br />
Tegnehannes små illustrasjoner løfter boken enda et lite hakk, og for min del kunne det godt ha vært mange fler av dem.<br />
<br />
Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde lest denne boken da jeg var ungdom. Kanskje hadde livet mitt da faktsik ha sett litt anderledes ut. Der jeg står i livet nå hadde den derimot lite nytt å komme med for meg, men jeg vil anbefale alle som enten er ungdom eller jobber/lever med ungdom å lese denne boka. Det tar ikke lange tiden så det bør du ta deg tid til!S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-78708507267406155742015-10-24T11:50:00.000+02:002015-10-24T12:27:25.601+02:00Rekviem (Tom Hartmann#5) av Øystein Wiik<b>Krim er en sjanger jeg har lest lite av den siste tiden, men som jeg egentlig er veldig glad i. Jeg tror jeg må skylde på gjennopptagelsen av fantasy, men jeg må si at det er få leseopplevelser som er så gode som når en krim tar skikkelig tak i deg!</b><br />
<br />
Dette er en bok jeg har gått og venta på siden jeg hørte om den tidligere i år. Det er det flere grunner til. For det første så foregår endel av handlingen i min oppvekstkommune Ås så jeg kan krysse av en av de vanskeligere kryssene på Popsuger leseutfordringen. For det andre så er handlingen lagt til Black Metal miljøet som jeg faktisk var en svært perifer del av på 90-tallet. For det siste var Fru Wiik, Øysteins mor min musikk og dramalærer på ungdomsskolen og en litt eksentrisk, men svært stilig voksen kvinne!<br />
<b> </b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_VY5MSX3ms_xhqNHRqnyC7vCJLrPARtZtysR-RVIZsEkAcP-GCxDvYrJ5khu-SUSKkO3Kz_h1yJ-cgVKFvyx3cQyIHThcPexaSH_e5ugBPFRiytHoZ3776wpZH8fN9BcpoWLQQzpsY61_/s1600/rekviem+006.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="262" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_VY5MSX3ms_xhqNHRqnyC7vCJLrPARtZtysR-RVIZsEkAcP-GCxDvYrJ5khu-SUSKkO3Kz_h1yJ-cgVKFvyx3cQyIHThcPexaSH_e5ugBPFRiytHoZ3776wpZH8fN9BcpoWLQQzpsY61_/s400/rekviem+006.JPG" width="400" /></a></div>
<b> </b><br />
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av denne boka, men jeg er litt skeptisk til den tendensen at folk som er kjente fra noe annet ser ut til å ha klippekort til krimutgivelser hos norske forlag. På den andre siden har jeg blitt svært positivt overrasket over noen sånne bøker tidligere som blandt annet Tande P's svært underholdende krimbøker.<br />
<br />
Dette er hva Aschehoug forlag har å si om boka:<br />
<br />
<i>Svartmetallstjernen Wotan Wagner våkner med århundrets bakrus og liket
av en ung pike i senga på The Thief hotell på Tjuvholmen i Oslo. Kvelden
før spilte han og bandet WWW i et stappfullt Spektrum med knallsterkt
nachspiel etter konserten.<br /><br />Men hvem er den døde jenta? Og hvordan
i all verden har hun havnet i senga hans? Wagner kan ikke huske noe av
det som skjedde etter konserten kvelden før.<br /><br />Mye står på spill og
sammen med manager John Guldberg bestemmer Wotan Wagner seg for å
flytte liket så dødsfallet ikke kan knyttes opp mot ham. Guldberg påtar
seg å gjøre det. <br /><br />Samtidig opplever Tom Hartmann og Cathrine
Price alle foreldres mareritt når datteren Cecilie plutselig forsvinner.
Hun var på WWWs konsert og hadde backstagepass for å hilse på
metalstjernene etter konserten. Siden har ingen sett henne. <br /><br />Dette
er opptakten til en ny historie med Tom Hartmann i hovedrollen. Den
femte i rekken. Denne gangen handler det om blackmetal, utpressing, hevn
og tidenes gisseldrama i Røros kirke.</i><br />
<br />
<br />
Dette er altså den femte boka i serien om Tom Hartmann og jeg har ikke lest noen av de tidligere. Jeg tapte nok noe på dette særlig i forhold til hovedpersonen. Jeg forstår liksom ikke helt hvordan han har kommet dit han er i dag, men det var ikke noe problem å forstå boka allikevel. Jeg vil nok derimot gå tilbake å lese de tidligere bøkene senere.<br />
<br />
Wiik har her klart å lage en skikkelig drivende krimfortelling. Her er ikke realismen i fokus, men det er en skikkelig røverhistorie jeg ikke kunne unngå å bli glad i og kose meg med. Flere av karakterene her er ganske karikerte, men det funker. Det er nok blod å gørr her for de som liker det, og den har actionsekvenser som virkelig fenget meg. Antagonisten er en skikkelig spennede karakter som ikke står tilbake for bondskurker i oppfinnsomhet og gjennomføringsevne, og med ett dekknavn som fikk meg til å le når jeg flaut nok forsto ordspillet i navnet først når det var fem sider igjen av boka.<br />
<br />
Så er du på utkikk etter en skikkelig spennende kosekrim fra et litt anderledes miljø så kan denne boka virkelig anbefales. <br />
<br />
<br /><i>Boken var ett leseeksemplar fra jobben.</i><br />
<br />
<br />
<br />S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-90711861736874011422015-10-22T11:22:00.000+02:002015-10-22T11:24:43.200+02:00Evna (Ravneringene#3) av Siri Pettersen<i>Advarsel: For det første, hvis du ikke har lest de første to bøkene så kan noen småting kanskje spoiles i denne saken. Og for det andre, Les dem da for pokker! Hva venter du på?</i><br />
<br />
<b>Det er litt vanskelig for meg å være kritisk til denne boka. Den første boka i Ravneringene, Odinsbarn kom inn i livet mitt akkurat når min kjærlighet til bøker ble vekket til live igjen etter hardt arbeid. Jeg hadde i flere år lest ganske lite og slet veldig med å leve meg inn i bøkene og bestemte meg bare for å sette meg ned å lese hver eneste dag fram til det virket. Det tok noen uker, men det gjorde susen og Odinsbarn var en av de første bøkene jeg kom meg skikkelig inn i. I tillegg var dette en av de bøkene som fikk meg til å tro på fantasysjangeren igjen. Jeg trodde lenge at Tolkien og Rowling var de to "eneste" virkelig gode i denne sjangeren etter å ha lest for mange dårlige etterligninger under 90-tallet.</b><br />
<br />
Så jeg har ikke engang tenkt til å prøve å være kritisk her så dette bør nok heller leses som en hyllest enn en anmeldelse.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwrZCLwecLPpSQdyPRIjlKDajNtUlmYB3kjGynIwrT2GLuftkuPMPnoUzibgtdD4Gh3xTeAX57cqYRETlh8zPJ_-9I2pO8emLPAD3t9NVDdrY0qlsl_K-9el2ZlGpMJ-2HHVCA922rhbSk/s1600/20150910_163258.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwrZCLwecLPpSQdyPRIjlKDajNtUlmYB3kjGynIwrT2GLuftkuPMPnoUzibgtdD4Gh3xTeAX57cqYRETlh8zPJ_-9I2pO8emLPAD3t9NVDdrY0qlsl_K-9el2ZlGpMJ-2HHVCA922rhbSk/s400/20150910_163258.jpg" width="400" /> </a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
For hvordan skal man egentlig klare å være kritisk til en forfatter som får meg til å begynne å grine som et barn allerede i dedikasjonen:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqKctzJ5nE1vDeJ-BqelmYK9CC9lSfbmEOYK0s0Bom6zqqR3n0TOmkSYJbHfhdrZGqp-Xqsovz69QyOF5ApRfsPbdx2goc6UtcawtWQhK9-Q2U_FOFtARliaUCNJc90Yf-FM0Liy_8Fmhx/s1600/2015-10-22+09.59.48.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqKctzJ5nE1vDeJ-BqelmYK9CC9lSfbmEOYK0s0Bom6zqqR3n0TOmkSYJbHfhdrZGqp-Xqsovz69QyOF5ApRfsPbdx2goc6UtcawtWQhK9-Q2U_FOFtARliaUCNJc90Yf-FM0Liy_8Fmhx/s400/2015-10-22+09.59.48.jpg" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
Jeg tror jeg leste det fem ganger før jeg klarte å komme meg igjennom med tørre øyne. Selvfølgelig vil dette neppe treffe alle like hardt, men for meg ga det en sterk følelse av å ha blitt sett. Og her er det vel Siri Pettersen klarer noe ganske spesiellt. Hun ser nemlig leserne sine. Ingen annen forfatter jeg kjenner til har en sånn åpen kontakt med leserne sine og da særlig på nettet. Jeg har selv kontaktet henne flere ganger og har fått svar innen minutter. At dette er god markedsføring er det jo ikke tvil om, men det føles aldri som det, hun føles som en av oss. Men nok om alt rundt. Vi må jo ta for oss boka også.<br />
<br />
Her er baksideteksten på boken:<br />
<br />
<i><span id="freeText13650953251088878228">Tenk deg å være et ikon
for et fryktet folk. Symbolet som samler dem rundt hat og hevntørst.
Som datter av en likfødt hærfører i eksil, er din skjebne å markere
begynnelsen på slutten.<br /><br />Hirka forbereder seg på å møte det
rådende huset i en kald, hierarkisk verden der forakten for svakhet
regjerer. Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håp om å holde Rime i
live og Ymslanda trygt. Men de likfødtes tørst etter Evna er
altoppslukende, og Hirka innser at krigen hun ville stanse, er
uunngåelig. En innsikt som snart vil utfordre alt hun har trodd på og
kjempet for. Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste
fantasyserien Ravneringene. En spektakulær finale som utforsker røtter,
makt og hovmod.</span></i><br />
<br />
<i><span id="freeText13650953251088878228"></span></i><span id="freeText13650953251088878228">Her blir vi tatt med inn i den tredje verdenen på tre bøker, og allikevel så føles verdenen veldig godt bygget. Umpiri, eller de blindes verden er kald på de fleste måter. Svakhet blir foraktet, og styrke både fysisk og psykisk blir dyrket. Jeg føler virkelig Hirkas kamp med å prøve å tilpasse seg denne verdenen og finne sin plass i den uten å miste seg selv og sin egen mennesklighet. Forfatteren fortsetter også i denne boken sin gode jobb med å lære oss verdenen å kjenne igjennom historien. Her er det ingen fotnoter eller oppramsing av informasjon som tar deg ut av historien. </span><br />
<span id="freeText13650953251088878228"><br /></span>
<span id="freeText13650953251088878228">Jeg synes også denne verdenen fører med seg noen av de mest interessante bikarakterene hjennom hele serien. Skerri, den mektige kvinnelige umpirikrigeren som på mange måter speiler Hirka og den hun føler hun må bli i denne verdenen er den ene. Den svært miskapte umipriseeren er den andre. Hvis Siri tar en amerikansk vri og skriver noen novelletter om disse karakterene er ikke det meg imot!</span><br />
<span id="freeText13650953251088878228"><br /></span>
<span id="freeText13650953251088878228">Det aller beste med denne serien er og blir derimot karakterbyggingen av Hirka. Hennes utvikling fra begynnelsen til slutten er opprivende, sterk og oppløftende på samme tid. Samtidig gir hun aldri slipp på den hun er innerst inne og jeg har blitt svært glad i henne og det er vondt å tenke at man mest sannsynlig aldri vil lese mer nytt om henne selv om jeg nok vil gjenbesøke henne gjennom disse bøkene flere ganger.</span><br />
<span id="freeText13650953251088878228"><br /></span>
<span id="freeText13650953251088878228">Historien her synes jeg ikke jeg kan skrive for mye om uten å spoile noe, men den er svært sterk og det skjer ting som tar meg med på skikkelige påkjenninger i meg selv. Jeg var både redd, glad, lei meg og oppspilt under leseopplevelsen. Her er det krig, kjærlighet, magi og sorg og Siri klarer å gi alt dette en frisk følelse.</span><br />
<span id="freeText13650953251088878228"><br /></span>
<span id="freeText13650953251088878228">I denne serien må jeg også trekke fram omslagene. De er laget av Pettersen selv og de er i mine øyne helt rå! Jeg har en plan som inneholder disse og noe ledig hud, men det kommer jeg tilbake med når lommeboka lar meg få nytt blekk.</span><br />
<span id="freeText13650953251088878228"><br /></span>
<span id="freeText13650953251088878228">Så i det hele tatt er dette en veldig sterk avslutning på en serie jeg har blitt veldig glad i. Siri har heldigvis lovet at hun skal skrive flere bøker noe jeg og helt sikkert mange andre er veldig glade for! </span><br />
<br />
<span id="freeText13650953251088878228"><i>Boka var et forhåndseksemplar fra forlaget</i> </span>S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-3277546059175676072015-10-21T14:05:00.002+02:002015-10-21T14:05:37.935+02:00Drabant #1 av Øyvind Holen og Mikael NoguchiJeg har skrevet altfor lite om tegneserier her på bloggen og det har blitt lest litt for lite av det i det siste, men den her ble plutselig med hjem etter en tur på biblioteket.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjs1HMFGzAaLCvQVwa-Q1zUh22c4Usq6r-HvRcA03g-wX6HYbkraCasbioCh8O2UoOTqEbzQBehbku0nSLHlsBIUaHciK9NhQwbYn6OEBj6Wk29FciIn9rlHWb2gPVM4jG6_bpK2-FSuUud/s1600/Drabant.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjs1HMFGzAaLCvQVwa-Q1zUh22c4Usq6r-HvRcA03g-wX6HYbkraCasbioCh8O2UoOTqEbzQBehbku0nSLHlsBIUaHciK9NhQwbYn6OEBj6Wk29FciIn9rlHWb2gPVM4jG6_bpK2-FSuUud/s1600/Drabant.jpg" /></a></div>
Jeg har såvidt hørt om den tidligere, men det var den kule streken til Noguchi som fikk meg til å plukke den opp. Jeg må vel si at det var det som satt igjen som det beste etter jeg hadde lest den også. Tegningene er virkelig gjennomarbeidede hele veien igjennom og Joachim Barrums litt dystre fargelegging passer perfekt.<br />
<br />
Vi blir tatt med til Groruddalen rundt midten av 90-tallet og møter folk i det tidlige taggemiljøet i Norge. Dop, sex og kriminalitet er også temaer i historien. <br />
<br />
Historien i seg selv ble litt for sånn der norsk sosialrealistisk film(tenk Schpaa) for å virkelig gripe meg selvom den er grei nok. Skal absolutt lese Vol.2 og håper at historien der er like gjennomarbeida som tegningene føles. S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-27672960311264441362015-10-20T12:25:00.002+02:002015-10-20T12:25:57.468+02:00Tidsrosen (Lansetrilogien#1) av Ørjan N Karlsson<b>Helt uten videre dukket det opp en boblekonvolutt i postkassa mi fra Gyldendal for et par uker siden. Inni lå det ett hyggelig brev fra forfatteren og en spennede utseende bok. Siden jeg både har fått meg en fibeint beibi(se bilde) og har begynt på arbeidsavklaring på Norli tar ting litt tid om dagen, men nå er boka utlest og Spike sover ved siden av meg i sofaen så jeg kan skrive ned mine tanker.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUwcA_QLgJGxqlh2RzsSwuqHTGgyNLRXtNPSGxjFRNNQMlXR1gi5PuOG6p8ivcTcTDWqjBIMl-BAsGXjIxgKIyUvsrRVrdEEuRh0bgNtt5Ir9Yp9ndgbO8y0VbFsPF4AoExrnAUJdzBvnA/s1600/Spike+015.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUwcA_QLgJGxqlh2RzsSwuqHTGgyNLRXtNPSGxjFRNNQMlXR1gi5PuOG6p8ivcTcTDWqjBIMl-BAsGXjIxgKIyUvsrRVrdEEuRh0bgNtt5Ir9Yp9ndgbO8y0VbFsPF4AoExrnAUJdzBvnA/s320/Spike+015.JPG" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
(Beibien Spike, og ja han er ca like biteglad som han han har navnet fra)</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9VvYd5SoctLFW3jys08c4etqKSamtXd9Ap8m63wXqzNXGhtA8YurWpPNz2UR9wIXjryVcgksBrxtXoZlqOF05F3QXJxiFk7OcUoxre0T1PxLjXRSKyJ_iB2ZXZhpBG5YRVGWzebQoloZo/s1600/20151018_170009.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9VvYd5SoctLFW3jys08c4etqKSamtXd9Ap8m63wXqzNXGhtA8YurWpPNz2UR9wIXjryVcgksBrxtXoZlqOF05F3QXJxiFk7OcUoxre0T1PxLjXRSKyJ_iB2ZXZhpBG5YRVGWzebQoloZo/s320/20151018_170009.jpg" width="180" /></a></div>
<br />
Ørjan N Karlsson er ett nytt bekjentskap for meg selvom han har gitt ut flere bøker tidligere innen både krim og sci-fi. Dette er derimot hans første fantasybok.<br />
<br />
Her er hva forlaget forteller på kaksiden av boka:<br />
<i><br /></i>
<i><span id="freeText9950437135096182014">TRE LANSEDELER - TO VOKTERE - EN TIDLØS ONDSKAP<br /><br />Martin
Sølvfoss går på kostskole i Cambridge. På siste skoledag før
sommerferien får Martin Beskjed om at faren hans er savnet etter en
seiltur. <br />Samtidig begynner underlige ting å skje. Martin ser syner,
opplever at tiden stopper og da han kommer hjem til Norge, mottar han et
brev fra sin avdøde bestefar med beskjed om at han har arvet en mystisk
eiendom i Telemark, Etter hvert innser Martin at det er svært mye han
ikke ver om Sølvføss-familien. Det viser seg nemlig at slekten siden 2.
verdenskrig har vært voktere av ett av de tre hellige fragmentene fra
lansen som spiddet Jesus da han hang på korset. En mektig gjenstand som
tiltrekker seg mørke krefter. Er Martin rede til å ta på seg oppgaven
som lansens vokter?<br />Tidsrosen er første bok i Lansetrilogien.</span></i><br />
<br />
<i><span id="freeText9950437135096182014"></span></i><span id="freeText9950437135096182014">Handlingen i boka begynner den kjente påsken for rundt 2000 år siden da tre menn ble korsfestet på Golgata, men resten av boka hopper mellom nåtid og 1945. Jeg synes dette fungerer godt og de forskjellige delene blir ført sammen på en god måte utover i boka. Jeg må innrømme det tok litt tid for meg å komme inn i historien, men dette kan ha litt med liten lesetid og dermed oppstykket lesning å gjøreså jeg vil ikke legge for mye i det. Etter 100 av de 244 sidene var jeg derimot hekta og leste videre de få sjansene jeg hadde og når jeg nesten kom til slutten før arbeidsdagen skulle begynne var det tungt å vente til dagens slutt for å få med meg avslutningen. </span><br />
<span id="freeText9950437135096182014"><br /></span>
<span id="freeText9950437135096182014">Følelsen min for denne boka er litt delt. Det er absolutt en spennede historie som jeg gleder meg til fortsettelsen av, men det var også ting jeg reagerte på. Jeg synes karakterbyggingen er litt svak. Persongalleriet blir litt diffust gjennom hele og det er vel nesten bare antogonisten jeg virkelig blir spent på. Jeg lar meg også irritere av nesten uavhengige referanser til film og tv-serier som mest føles som de er puttet inn fordi dette er en ungdomsbok og den skal virke moderne og relevant. Her er jo ikke boken alene, desverre er dette en fallgruve ungdomslitteratur ofte har fallt i og som har irritert meg helt siden jeg selv var i målgruppa. Problemet med sånt er jo også at boka blir veldig datert og at levetiden vel blir kortere, men nok om det. </span><br />
<span id="freeText9950437135096182014"><br /></span>
<span id="freeText9950437135096182014">Så for å konkludere litt. Dette er absolutt ikke en dårlig bok, den er spennede, føles ganske nytenkende og fortjener absolutt sitt publikum. Men i dagens oppkomme av skikkelig gode norske fantasyforfattere så kommer den liksom ikke helt opp, men jeg kjenner jeg allikevel har begynt å vente på bok nummer to i trilogien. </span>S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-56388053127586049302015-10-01T19:25:00.000+02:002015-10-01T19:45:17.884+02:00På innsiden, historien om mitt politiliv av Eirik Jensen<b>Jeg har vel ikke blogget om noen bøker av denne typen før, men det er en sjanger jeg egentlig er ganske glad i. True Crime kalles det vel på nynorsk.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6p69SDQuIU4dNCuz7XeEVl9ISL0saGJ_lIBXXv4sXmLkZ_zItlh7iF8oeisvZVywjmNBbDS1T-stmaOnn1mua7nOnL4y63q5dcoDUtiaZjm6Cl-W1dWa-doPR6I75wR1U34B7JawN99gg/s1600/P%25C3%25A5+innsiden.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6p69SDQuIU4dNCuz7XeEVl9ISL0saGJ_lIBXXv4sXmLkZ_zItlh7iF8oeisvZVywjmNBbDS1T-stmaOnn1mua7nOnL4y63q5dcoDUtiaZjm6Cl-W1dWa-doPR6I75wR1U34B7JawN99gg/s320/P%25C3%25A5+innsiden.jpg" width="220" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b> Bilde lånt fra goodreads</b></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Dette er hva Kagge forlag har å si om boka på baksideteksten:</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<i><span id="freeText6796205747890495880">Eirik Jensen var i en
årrekke en av politiets mest betrodde medarbeidere. Han var
utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over tretti år i
tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres for å
forebygge kriminalitet.<br /><br />I På innsiden inviteres leseren inn i
politiets arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte
dialogmodellen, der man foregriper kriminalitet ved å snakke med
motparten. Han har gått i dialog med blant annet A-gjengen, B-gjengen,
Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken er å behandle folk som
mennesker, ikke som kriminelle.<br /><br />Så lenge de ikke trår over grensene som loven setter.<br /><br />Slik etablerte han et enormt kontaktnett. Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet.<br /><br />Så smalt det.</span></i></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg synes lukkede miljøer er spennede og leser gjerne bøker om fotballhuliganer, kriminelle mc-gjenger<b> </b>og nå altså oslopolitiets indre gemakker.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg har tidligere lest Politi og røver av Kjetil S. Østli som jo tar for seg noe av det samme som jeg koste meg skikkelig med, men selv om temaene er noe like så er dette en ganske anderledes bok. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Eirik Jensen har jo blitt svært kjent i media etter han ble siktet for korupsjon og saken holder vel fortsatt på og dette skader nok desverre boken litt synes jeg. Jensen skriver kompentent nok og han holder forsåvidt på konsentrasjonen min det meste av veien, men desverre føles denne boken altfor mye som et forsvarsskrift. Jeg har ingen interesse av å sette meg til doms i denne saken og vet ingenting mer en alle andre som har lest norske media, men ifølge Jensen selv her i boken høres det ut som han knapt har hatt en dårlig dag på jobb eller gjort så mye som en liten feilbedømming i løpet av alle årene i tjeneste. Dette har jeg litt problemer med å kjøpe med hud og hår. Litt ydmykhet hadde gjort seg her synes jeg. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Så i det hele så tror jeg denne boken hadde vært bedre hvis den var skrevet før forfatteren ble siktet, da han uten tvil har en spennende nok historie å fortelle. Jeg håper også på en måte at det er noe i tiltaen mot han for det å måtte gå igjennom noe sånt som dette for en uskyldig mann må være grusomt.<br />
<br />
(Boken er et leseksemplar jeg har lånt fra jobben) </div>
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-76263276178544111412015-09-26T16:48:00.000+02:002015-09-26T18:38:16.564+02:00Aerith (Elemtdragene#1) av Anniken Haga <b>Jeg må innrømme at en ting jeg gruer meg til som bokblogger er den første gangen jeg får tilsendt en bok for å skrive om som jeg virkelig ikke liker. Jeg vet jo samtidig at jeg må være ærlig, men jeg hadde ikke hatt noe glede av det.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYE-ZOSNkSya0j3IZwiq-N7CRNpXYYOm6h-bP_UtZ_t0CpIFb8tdLqte8EttEw_CqgU4ZDM-lQMI9wnqq8QmF0JQCkwGZ-1oOs2UW3-79DRhcGPXRkBYQ-Yvc2KHIcgFPFIxbkXwzvQf2k/s1600/Aerith+001.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="348" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYE-ZOSNkSya0j3IZwiq-N7CRNpXYYOm6h-bP_UtZ_t0CpIFb8tdLqte8EttEw_CqgU4ZDM-lQMI9wnqq8QmF0JQCkwGZ-1oOs2UW3-79DRhcGPXRkBYQ-Yvc2KHIcgFPFIxbkXwzvQf2k/s400/Aerith+001.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Heldigvis slapp jeg det denne gangen også<b>.</b><br />
<br />
På baksideteksten kan man lese:<br />
<i><br /><span id="freeText4470444951811218115">I mattetimene drømmer
Saga seg bort. hun reiser til planeten Caeli. Et sted med drager og
magikere og guder, helt ulik hennes virkelige verden. <br />Men en drøm er en drøm, og ingenting mer...<br /><br />Så
da Saga våkner omringet av røvere i en støvete kløft etter å ha besvimt
på vei hjem fra skolen, tror hun først at det er faren som prøver å
lære henne en lekse. <br />Først når hun blir solgt som slave og trues med å bli brent som heks, skjønner hun at hun er i alvorlig trøbbel. <br /><br />Saga snakker kanskje ikke språket, men hun kjenner den nye verden som omgir henne. <br />Det er, tross alt, hun som har skrevet den.<br />Og det var ikke slik historien skulle ende...</span></i><br />
<br />
<span id="freeText4470444951811218115">Dette er en veldig lettlest liten bok på bare 167 sider som var fort gjennomført på en kveld. Dette gjør jo også at dette ikke akkurat er av de mer komplekse fantasyhistoriene jeg har lest, men jeg koste meg så lenge det varte. </span><br />
<br />
<span id="freeText4470444951811218115">Verdensbyggingen er<i> </i>enkel, men god nok til at det ikke er et irritasjonsmoment. Saga er en troverdig karakter, men jeg kunne nok godt tenkt meg å komme litt nærmere inn på henne. Dette kan det jo godt hende vi får utover i serien.</span><br />
<br />
<span id="freeText4470444951811218115">For å ta de tingene jeg ikke er så fornøyd med så er det vel at jeg kunne tenkt meg en bedre jobb fra forlaget Liv forlag på et par momenter. Jeg synes omslaget blir litt enkelt. Illustrasjonen foran er litt enkelt tegnet og her kunne man brukt litt mer penger for å bli en mer fristende bok i butikkhyllen. Språkvasken kunne også ha vært gjort litt bedre da det er noen skrivefeil her og der som burde vært lett å plukke opp.</span><br />
<br />
<span id="freeText4470444951811218115">Så i det hele er dette en ganske god bok av en ung og lovende forfatter. Jeg gleder meg til å lese videre i serien når det kommer flere bøker og det selv om nok denne boken nok passer bedre for de som er en hel del yngre enn meg.</span><br />
<br />
<span id="freeText4470444951811218115">(Boken ble sendt til meg som leseeksemplar fra forfatteren selv) </span><i><span id="freeText4470444951811218115"></span></i>
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-82127403714367600732015-09-21T12:08:00.000+02:002015-09-21T12:08:48.265+02:00Råta (Ravneringene#2) av Siri Pettersen<b>Det går treigt med lesinga hos meg om dagen, men jeg har iallefall fortsatt på gjenlesningen av Ravneringene for å gjøre meg klar til den siste boka Evna. Nå har jeg faktisk kommet meg igjennom den alt også, men skriveriene om den må vente til litt nærmere utgivelsesdatoen. Så nå skal jeg ta for meg Råta. Har du ikke lest Odinsbarn enda så bør du kanskje slutte å lese her da det blir vanskelig å skrive om Råta uten å spoile den første boka iallefall i en liten grad.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijW0RBDwMzFFh2kOEVZeIzAhZdrcSsrhIshYSe4SazATeSyoijuG8y6g90jcBA6gmzF-kSL96Dm9jYMNBDIbt2Vi14XyHT_qdle30hGyO71CkLQH2mxVLOSMOBigprW_iFcHJUmsJ5_QEf/s1600/005.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijW0RBDwMzFFh2kOEVZeIzAhZdrcSsrhIshYSe4SazATeSyoijuG8y6g90jcBA6gmzF-kSL96Dm9jYMNBDIbt2Vi14XyHT_qdle30hGyO71CkLQH2mxVLOSMOBigprW_iFcHJUmsJ5_QEf/s400/005.JPG" width="400" /></a></div>
Her er hva baksideteksten kan fortelle om boka:<br />
<br />
<i><span id="freeText967322531263456969">"Tenk deg å være jaget i
en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har
er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du
er.<br />Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom
menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt
alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men
kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem
hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet
bare Hirka kan gi.<br /><br />Dette er oppfølgeren til den kritikerroste
fantasysuksessen Odinsbarn. I Råta møter vi grådighet, dødsfrykt og
hevn. det er den andre av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene."</span></i><br />
<br />
Jeg er veldig glad jeg leste denne om igjen. For det første koste jeg meg veldig med gjenlesningen og for det andre så var det veldig mye som hadde gått i glemmeboken. Boka hadde flere lag og var mer kompleks enn jeg husket fra første lesningen. Dette vil jeg vel si kanskje er den største forskjellen mellom denne og første boken i trilogien. I Odinsbarn var ting mer svart/hvitt. Karakterene virket litt enklere og delt inn i onde eller gode. Her har alt mer gråtoner.<br />
<br />
Vi kastes rett inn i spenningen i denne boka. Og her er det ikke sverd og hesteridning, men skytevåpen og t-baner. Pettersen har tatt et spennede og litt risikabelt valg her og dyttet oss inn i urban fantasy da det meste av handlingen i denne boka foregår i vår egen verden. Jeg husker jeg var veldig usikker på hva jeg syntes om det i begynnelsen, men her funker det faktisk veldig godt. Gjennom Hirka får vi muligheten til å se vår verden utenifra på en svært bra måte. Via hennes øyne ser vi hvor mye som vi kunne og burde ha gjort anderledes. Her er det temaer om miljøvern og hvor langt vekk fra vår natur vi mennesker lever.<br />
<br />
Der Odinsbarn er bygd på et slags norrønt bakteppe som forfatteren bruker akkurat som hun selv vil er det her vampyrmytene som får gjennomgå. Jeg synes Siri Pettersen tar seg av dette på en veldig spennede og uortodoks måte som virkelig er en styrke. Å bygge noe helt nytt av noe gammelt og ganske oppbrukt er bra gjort.<br />
<br />
Det er virkelig spennede å fortsette å følge hovedpersonen Hirkas utvikling som person i disse bøkene. Hun er virkelig en sterk karakter som jeg kjenner jeg liker bedre og bedre utover i bøkene, mye fordi hun ikke på noen måte er en tydelig god og sterk helt, men en karakter med både stor svakhet og stor styrke. Det er flere andre svært gode karakterer i denne boka som de to brødrene Naiell og Graal. Andre karakterer kunne jeg godt tenkt meg å bli enda bedre kjent med som Stefan.<br />
<br />
Så spørsmålet er jo egentlig om Pettersen her klarer å følge opp den fantastiske debuten Odinsbarn. Den andre boken i trilogier er jo ofte i mine øyne den svakeste da den jo egentlig ikke har muligheten til å lage hverken en start eller slutt. Det hullet klarer Siri seg godt unna her. Boken har en god spenningskurve og fungerer godt som en bok i seg selv, men selvfølgelig med en god cliffhanger på slutten som gjør at man virkelig gleder seg til neste bok.<br />
<br />
Så har du ikke lest denne enda så gjør det nå så du får iallefall noen uker i spenning før Evna slippes i oktober.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-66045805078668628442015-09-01T21:25:00.001+02:002015-09-21T10:34:45.735+02:00Odinsbarn (Ravneringene#1) av Siri Pettersen<div style="margin-bottom: 0cm;">
Nå begynner det å nærme seg slutten
på en av norges beste fantasytrilogier og hva passer da bedre enn en
gjenlesning og anmeldelser av de to første bøkene? Her kommer
første del: </div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUqvcK6i4fPlvnoI16t5jf9kLk_XyPYhrH-5sboqnmiOfarKV19OEk51UeT6ls4m3E3BPsSFQ2-IjJf8AHqsV8ac9_sz-TUM5Vsi5gh1PdGEt_YTDa_fklsNeKxx_LVosII4swkwmOxjrb/s1600/Odinsbarn.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUqvcK6i4fPlvnoI16t5jf9kLk_XyPYhrH-5sboqnmiOfarKV19OEk51UeT6ls4m3E3BPsSFQ2-IjJf8AHqsV8ac9_sz-TUM5Vsi5gh1PdGEt_YTDa_fklsNeKxx_LVosII4swkwmOxjrb/s400/Odinsbarn.JPG" width="266" /></a></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Odinsbarn av Siri Pettersen</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
De aller fleste som kjenner til meg vet
at jeg allerede har skrytt uhemmet av denne boka så det kommer nok
ingen særlige sjokk her, men jeg vil gjerne gå litt dypere inn i
materien her om hvorfor jeg alltid maser om at man bør lese Siri
Pettersen.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://www.blogger.com/null" name="descAttributeValue_7"></a>For
at ikke dette skal bli helt grenseløs fanman-ing vil jeg allikevel
si en kritisk ting. Jeg er veldig glad i lydbok som en måte å
gjenbesøke bøker jeg allerede har lest så når jeg så Odinsbarn
på lydbok på biblioteket så røsket jeg den kjapt med meg hjem.
Den kan jeg desverre ikke anbefale. Jeg vil ikke si jeg er veldig
kritisk til opplesere i lydbøker, men hvis jeg først henger meg opp
i noe så kan det bli en svært irriterende affære. Erich Kruse
Nielsen som leser her er desverre et godt eksempel på det. Han har
et tonefall når han leser som gjør at nesten hver eneste setning
høres ut som et spørsmål. Jeg prøvde å komme over det, men det
lyktes ikke, så jeg hoppet av den igjen og gikk tilbake til å lese
selv. Det har jeg ikke angret på.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Jeg har hørt flere si at de hadde litt
problemer med å komme inn i historien, og at den første delen av
boka føles litt tung. Jeg mener å huske jeg også hadde det litt
sånn under første lesning, men denne gangen var det ikke et
problem. Dette kommer nok av flere ting. For det første var
Odinsbarn en av de første bøkene jeg leste når jeg kom ordentlig
igang med lesningen igjen tidlig i år. Nå er jeg godt igang og
leser både fortere og mer avslappet. Det andre er at jeg nå gikk in
i en verden jeg allerede kjente til. I fantasy må jo forfatteren
bruke endel tid på å få oss til å forstå verdenen der historien
er satt. Det synes jeg Pettersen her gjør veldig bra. Man lærer det
man trenger gjennom historiens progresjon, ikke ved oppramsing av
informasjonen. Det setter jeg veldig pris på og her synes jeg ikke
alle fantasyforfattere gjør en like bra jobb. Jeg liker også
hvordan persongalleriet ikke er altfor stort og at vi lærer noen få
å kjenne av gangen, noe som gjør at det blir lett å ta inn som
leser.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
I det hele tatt synes jeg det er en
svært god verdensbygging her. Jeg liker at den bygger på norrøne
myter, men allikevel tar helt egne veier. Den føles troverdig og jeg
liker godt selve samfunnsbygningen med det herskende rådet og
gudeskikkelsen Seeren. Noen vil sikkert synes magien her (evna) er
litt dårlig forklart, men jeg liker egentlig godt at den hele tiden
holdes noe diffus, selvom man absolutt lærer mer om den utover i de
to bøkene jeg har lest. Regner med det blir enda mer om det i den
siste boka som jo heter Evna.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hovedpersonen Hirka fortjener absolutt
et eget avsnitt. En ung jente på 15 år som allerede i begynnelsen
av boka er litt utenfor. Hun har ingen hale, men bare et arr etter
det hennes far har fortalt henne var et ulveangrep når hun var
liten. Dette gjør at hun alltid har følt seg anderledes enn alle
andre. Hvor rett hun har i det aner hun virkelig ikke i begynnelsen
av historien. Jeg er veldig fornøyd med karakterprogresjonen til
Hirka. Hun går fra en usikker ung jente til en person man ikke kan
unngå å få en stor dose respekt for. Det er også flere andre
spennende karakterer i denne boka som Rime An-Elderin som ikke vil
annet enn å flykte fra den makten familienavnet gir han, den svært
maktsyke Urd Valfarin og den godslige rebellederen Eirik. En av mine
favoritter er allikevel den litt smårare steinhviskeren Hlosnian.
Han har ingen stor rolle, men jeg ble glad i han allikevel.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det er mange temaer i denne boka som
drar meg inn. Utenforskapen Hirka føler resonerer godt med mine egne
følelser om mitt eget liv. Siri Pettersen beskriver svært godt
hvordan det er å føle seg hjemløs uansett hvor man befinner seg.
Jeg liker også godt hvordan historien filosoferer rundt relgion. Jeg
leser mye relgionskritikk inn i det, men det kan tildels være pga
mine egne meninger siden jeg føler det blir tatt opp på en
balansert måte her.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Språket er svært godt synes jeg og
jeg koste meg med Einsteinreferansen(God don't play dice...) og vakre
landskapsskildringer. Jeg synes også språket her er ganske voksent.
Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor norske forlag absolutt skal
dytte all fantasy som kommer ut i ungdomsbokkategorien. Jeg vil si at
denne boken er like mye en voksenbok selv om hovedkarakteren er
tenåring.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Så da håper jeg at jeg har fått fram
hvorfor du, hvis du ikke enda har gjort det, bør komme igang med
Ravneringene så du er klar for den tredje boka når den kommer
senere i høst.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Nå gleder jeg meg til å lese Råta på
nytt, og enda mer til Evna kommer i postkassa forhåpentligvis om
ikke altfor lenge.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-33235990013507419782015-08-28T17:59:00.000+02:002015-08-28T17:59:44.520+02:00Forbannet(Kire#2) av Tonje Tornes<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<b>Utolig gøy å få sin første bok stempet med <i>leseeksemplar </i>i posten. Det blir ikke mindre gøy av at det er en av de to bøkene fra bokhøsten jeg har gledet meg mest til!</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMWDvcQXUpQCPbk6qymaK-gjBFN2tH6oairxlGXUo5s4DiBvaNBfJMrriTlRGnT7tCe_JC5_IYuEHZV8U8maLEhwTCT-hF5xIfYVuxnUAtw2TifYkpq0sGlIPJPVPwQ6E1Hz2HEETbikRh/s1600/2015-08-28+16.04.55.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMWDvcQXUpQCPbk6qymaK-gjBFN2tH6oairxlGXUo5s4DiBvaNBfJMrriTlRGnT7tCe_JC5_IYuEHZV8U8maLEhwTCT-hF5xIfYVuxnUAtw2TifYkpq0sGlIPJPVPwQ6E1Hz2HEETbikRh/s320/2015-08-28+16.04.55.jpg" width="189" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<b> </b>Jeg anmeldte den første boka i Kire serien <a href="http://psyktopptatt.blogspot.no/2015/07/hulder-av-tonje-tornes-kire1.html" target="_blank">Hulder</a> for litt siden og det er en underdrivelse å si at jeg likte den svært godt. Dette gjør jo at denne boken virkelig hadde forventninger å leve opp til.<br />
<br />
Vi blir tatt med mye dypere inn i Tornes sin magiske verden i denne boken, vi får møte flere nye mytiske vesener og blir bedre kjent med karakterenes krefter. Jeg føler også vi blir mye mer kjent med hovedkarakteren Erik her. Han viser både gode og dårlige sider og jeg skal innrømme jeg virkelig irriterte meg over han til tider, noe som minner mye om mine følelser om Harry Potter i Rowlings bøker. Dette er i seg selv ikke en dum ting, de fleste tenåringer(og alle andre mennesker for den saks skyld) har jo irriterende sider. Favorittkarakteren min i denne boka blir nok allikevel Eriks klassevenninne Lena som har en viktig birolle i denne boka. Hvis Erik er denne Kireseriens Harry Potter er uten tvil Lena hans Hermione, men med mye mer komplekse problemer. Når jeg tar fram Rowlings karakterer her er ikke det helt tilfeldig. En del ting her minner absolutt om hennes fantastiske bokserie, men heldigvis ikke på en slik måte at man føler at Tonje Tornes har laget noen etterligning. Heller er dette hittill det nærmeste jeg har kommet til en ungdomsfantasy som gir noe av den samme godfølelsen som HP-bøkene.<br />
<br />
Denne boka har jo blitt omtalt som mye mørkere enn Hulder og det er nok på mange måter riktig med alvorlige temaer som demonbesettelse og spiseforstyrrelser , men av en eller annen grunn satt jeg oftere på enden av setet under Hulder enn under lesningen av Forbannet. Allikevel er denne boken absolutt spennende og ble lest fort ut siden jeg egentlig ikke ville gjøre annet ann å lese videre.<br />
<br />
Så jeg vil si at forventningene absolutt ble innfridd. Hulder slo meg nok litt mer i bakken, men det kan nok ha mye med at forventningene da var mye lavere og at jeg nå visste at Tornes virkelig kan det å skrive en spennende historie som passer for fantasyelskere i de fleste aldre. Det kommer til å bli en lang ventetid på neste bok i serien, men de to første bøkene skal nok absolutt leses på nytt før den tid.<br />
<br />
<br />S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-3561297505333678062015-08-25T16:35:00.000+02:002015-08-25T16:35:09.621+02:00Beklager fraværet og Storm Front (Dresden Files #1) av Jim ButcherSå det har vært veldig stille herfra en liten stund. Har vel rett og slett vært psykt opptatt med både dødsfall i familien, syke dyr og min egen skrantende psyke. Noen bøker har det alikevel blitt siden sist så jeg har egentlig nok å skrive om så jeg skal prøve å ta meg i kragen og få ut flere innlegg på bloggen.<br />
<br />
Jeg begynne rmed en anmeldelse av den første boka i Dresden Files serien, Storm Front skrevet av Jim Butcher.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjROcPIITT_ANc6DjJqRcrfL7C9koiEbATW6O0IG7SFOJ47QN3DgP3Dq-YL8OVkYnP8sQ1filYxYVNiPdEQiu2ZXk1eAizn3nOiw3OX9P73FGZRODLFH3-v6jWw0ZHvLrwC98mlWv93x3ez/s1600/Storm+Front.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjROcPIITT_ANc6DjJqRcrfL7C9koiEbATW6O0IG7SFOJ47QN3DgP3Dq-YL8OVkYnP8sQ1filYxYVNiPdEQiu2ZXk1eAizn3nOiw3OX9P73FGZRODLFH3-v6jWw0ZHvLrwC98mlWv93x3ez/s320/Storm+Front.jpg" width="198" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
(bilde lånt av goodreads)</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg gikk til denne boka med litt delte tanker. Jeg har liksom sett for meg Dresden Files som den litt harry(noe som jo også er navnet til hoverpersonen) og amerikanske fetteren til Ben Aaronovitchs River of London serie. I tillegg har jeg hørt mange si at de tre-fire første bøkene i denne serien ikke er så bra. Hva jeg synes skal jeg komme tilbake til litt senere.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
I boka møter vi Harry Dresden- Wizard som er den beste og også eneste av sitt slag i Chicago. Harry er en slags privat etterforsker og trollmann som blandt annet leies inn av politiet når de har en sak de ikke finner ut av. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
I denne boka blir han leid inn av politiet når en kjent person fra byens kriminelle underverden og hans prostituerte elskerinne dør på en måte som helt tydelig ikke er naturlig. Og hvem er bedre til å ta en trollmann enn en annen trollmann? </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
På en måte er dette bare en typisk krimhistorie om den fattige privatdetektiven som på med eller mindre egenhånd må hanskes med farlige situasjoner bare med magi, demoner og vampyrer kastet inn. Kan dette virkelig bli bra da?</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
JA det kan det. Jim Butcher klarer å lage en hyllest til den hardbarkede krimmen med karakterer jeg tror på og setter pris på. Både Harry Dresden selv, hans politikontakt Karrin Murphy, den krimnelle Kingpinnen og ånden Bob som er fanget i en hodeskalle er godt skapte karakterer som jeg gleder meg til å lese mer om. Historien er spennende, medrivende og sannsynlig(innen verdens regler selvfølgelig). Det er en bok som ikke tar seg selv for alvorlig, men som allikevel rommer mye mer enn bare humor, her er det alvor nok når det trengs og Harry Dresdens avsmak for voldsbruken i boka er troverdige og føles ekte for meg.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Så jeg vil avslutte med å si at jeg virkelig koste meg med denne boka og at hvis virkelig er en av de dårligere i serien så gleder jeg meg stort til de beste! Bok to Fool Moon ble bestillt på biblioteket allerede før jeg var halvveis igjennom den første og idag fikk jeg mail om at den var ankommet!</div>
<br />S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-13774655618139428132015-08-07T16:37:00.001+02:002015-08-07T16:37:41.319+02:00Favoritt på fredag- Back story både skrevet og lest av David Mitchell<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrQMzx52i43jfTPQ-ZCsFQgeckcwrh8cJ1lvXkP2ORTalJ_bT6jxER_pzsoPcGWEWs5OZ1ZPJbnuQacp2-mwA4pwEAAIY8TRQWDvlSOzve3kAXucJ9KNMKOZ7eWtmnVIfOKSrnkHp3wp_Q/s1600/favorittp%25C3%25A5fredag.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="162" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrQMzx52i43jfTPQ-ZCsFQgeckcwrh8cJ1lvXkP2ORTalJ_bT6jxER_pzsoPcGWEWs5OZ1ZPJbnuQacp2-mwA4pwEAAIY8TRQWDvlSOzve3kAXucJ9KNMKOZ7eWtmnVIfOKSrnkHp3wp_Q/s320/favorittp%25C3%25A5fredag.jpg" width="320" /></a></div>
Det var egentlig en annen bok jeg skulle skrive om i dag, men det hadde krevd ett mye lengre og dypere innlegg enn det jeg føler meg i stand til å produsere akkurat nå så jeg tar dermed en lettere utvei:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj68auBfK68xBvNcVDHb4bARkUIcJraQuGueG756u5uRHzn03cBCkgct7RyG_ZPfGURdr-M5htF2nspXDz-ZckZ3QncQISsR2ldftsR6wJfFms1bho8bF4R6mxt-0iudg0sNJKfX8HRSnsr/s1600/dir2407.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj68auBfK68xBvNcVDHb4bARkUIcJraQuGueG756u5uRHzn03cBCkgct7RyG_ZPfGURdr-M5htF2nspXDz-ZckZ3QncQISsR2ldftsR6wJfFms1bho8bF4R6mxt-0iudg0sNJKfX8HRSnsr/s200/dir2407.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
Jeg er veldig glad i David Mitchell fra hans sketchprogram <a href="http://www.imdb.com/title/tt0499410/" target="_blank">That Mitchell and Webb Look</a> og som paneldeltager i QI og Would I Lie to You så når jeg kom over selvbiografien hans på <a href="http://www.audible.co.uk/pd/Biographies-Memoirs/David-Mitchell-Back-Story-Audiobook/B009OMF49M/ref=a_search_c4_1_1_srTtl?qid=1438956966&sr=1-1" target="_blank">Audible</a> lastet jeg den raskt ned, og jeg ble ikke skuffet. David Mitchell tar oss med på en gåtur gjennom London og sitt eget liv på samme tid.<br />
<br />
Med sin karakteristiske stemme og smånevrotiske personlighet får han meg som lytter til å både le, tenke og faktisk også slippe en tåre eller to i løpet av de nesten ni og en halv timene lydboken varer. Man blir tatt med inn i hans barndom, skolegang og kampen for å slå igjennom på komediefronten. Han er både avvæpnende morsom og nesten pinlig privat på samme tid, og selvom jeg og forfatteren har svært lite til felles så ble jeg virkelig glad i han etter å ha hørt denne boken. Det har jeg gjort utallige ganger etterhvert og jeg kommer helt sikkert til å høre den mange ganger til. Det er den perfekte boka for meg å ha på ørene på en dårlig dag.<br />
<br />
Jeg må også trekke fram at jeg aldri tror jeg har lest/hørt en vakrere forklaring av kjærlighet enn den Mitchell har i slutten av denne boka!S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-80743043703123622062015-07-31T15:52:00.002+02:002015-07-31T15:52:36.874+02:00Fast spaltetid<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEju9cVpJGE2Tfh8eKb_ZO-88puIQ03SoyC7OKGnhIw-fagLxBpLzEelxDfcJGitGKdL8XiKK8iWsS62WX3s1pTGp6VSl4PAnPV-jTbiTxIF-6mBJ5M7anOrzb0uc_SJdTYxJjsmkEHnd5Zt/s1600/favorittp%25C3%25A5fredag.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="202" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEju9cVpJGE2Tfh8eKb_ZO-88puIQ03SoyC7OKGnhIw-fagLxBpLzEelxDfcJGitGKdL8XiKK8iWsS62WX3s1pTGp6VSl4PAnPV-jTbiTxIF-6mBJ5M7anOrzb0uc_SJdTYxJjsmkEHnd5Zt/s400/favorittp%25C3%25A5fredag.jpg" width="400" /></a></div>
Det er mange gode faste spalter på norske bokblogger som <a href="http://gronneskoger.blogspot.no/" target="_blank">flukten fra virkelighetens</a> smakebit på søndag og <a href="http://ibokhylla.blogspot.no/" target="_blank">i bokhyllas</a> helgelektyre. Nå har jeg funnet en egen. Her kommer jeg hver fredag(det er iallefall planen) ta for meg en bok som har betydd mye for meg, rett og slett en av mine personlige favoritter.<br />
<br />
Første favoritt på fredag må jo nesten bli den boka som ga meg hele ideen, nemlig Mathilda av den fantastiske forfatteren Roald Dahl.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8YBm2oWlorNB-2YxxE_bZgGnVA9XUUiFcPwy9kLAGTFKVDy7X41hkwEIxH4I11cQEfU-ssaQgNWuNkwB-HICsx6N0uiGg3_vWAwA3dgtGzEgH8tzLH79_8e_De3PhLHwytsf7IHzRuUyE/s1600/matilda.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8YBm2oWlorNB-2YxxE_bZgGnVA9XUUiFcPwy9kLAGTFKVDy7X41hkwEIxH4I11cQEfU-ssaQgNWuNkwB-HICsx6N0uiGg3_vWAwA3dgtGzEgH8tzLH79_8e_De3PhLHwytsf7IHzRuUyE/s1600/matilda.jpg" /></a></div>
Dette er en bok jeg har lest mange ganger i løpet av livet og i flere forskjellige utgaver. Når jeg var liten var det den norske oversettelsen, i ungdommen leste jeg den på orginalspråket for første gang, og nå i det siste har jeg hørt den kjempegode lydbokutgaven lest inn av Kate Winslet flere ganger.<br />
<br />
Jeg er svært glad i Roald Dahls forfatterskap i det hele tatt, men Matilda har alltid vært min favoritt av han. Sjelden er Dahls så rå som her samtidig som det er en svært rørende historie som aldri mislykkes med klimpre på mine sentimentale strenger. Quentin Blakes enkle, men virkningsfulle illustrasjoner er jo også supre.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRC5QMbi__uQSOImM7HldNnok9E0bmuDiWNtsT8-Q6Py1eAueO8WHLiv6SdCo7EVpSTUepAvy_aqZn79oD7C-ZkPvpcNlAPBFzauVNg1RV1WX_SWeMEMqDTQLP1mbTTkLYbXMT6OW07om8/s1600/trunchbull3p.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRC5QMbi__uQSOImM7HldNnok9E0bmuDiWNtsT8-Q6Py1eAueO8WHLiv6SdCo7EVpSTUepAvy_aqZn79oD7C-ZkPvpcNlAPBFzauVNg1RV1WX_SWeMEMqDTQLP1mbTTkLYbXMT6OW07om8/s1600/trunchbull3p.jpg" /></a></div>
Man elsker virkelig å hate den fascinerende fæle Miss Trunchbull og man blir utrolig glad i den bokelskende Matilda. Det at bøker er en ganske stor karakter i denne boken i seg selv er jo en grunn nok til å elske boka med kjærlighetserklaringer til litteraturen som dette:“So Matilda’s strong young mind continued to grow, nurtured by the
voices of all those authors who had sent their books out into the world
like ships on the sea. These books gave Matilda a hopeful and comforting
message: You are not alone.”<br />
<br />
Bøker som dette har alltid fungert som en trøst når livet er tungt, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde Matidas krefter eller en venn som Miss Honey når jeg var barn! <br />
<br />
Så er du et sted mellom seks og hundreogseks år? Les denne boka! Har du lest den før? Les den igjen!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-72019737419590011792015-07-28T16:36:00.002+02:002015-07-28T16:38:55.020+02:00Gruppa av Anna Fiske<b>En svært annerledes leseopplevelse som kanskje gikk meg litt nært inn på livet.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_FUi-gOLMbGs5aC1m651FQ8ofDAyzcSVwHuB0RiVmT4H5iNKwCq_bcM2I7HTFCLRWCKkTgsPr3G1Ztz-qAQS-uqc_T5bIaS-tkd3hrLx9SDrnZZvM9nlfZGL2nei5M2ZUdkP5zJxxx_ke/s1600/Gruppa.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_FUi-gOLMbGs5aC1m651FQ8ofDAyzcSVwHuB0RiVmT4H5iNKwCq_bcM2I7HTFCLRWCKkTgsPr3G1Ztz-qAQS-uqc_T5bIaS-tkd3hrLx9SDrnZZvM9nlfZGL2nei5M2ZUdkP5zJxxx_ke/s320/Gruppa.jpg" width="237" /></a></div>
<br />
Det tok meg rundt 20 minutter å lese denne lille tegneserieboka, men nå noen timer etterpå så er jeg fortsatt i opplevelsen.<br />
<br />
Vi følger er samtalegruppe for personer med lettere sosial angst. I kapitlene bli vi anhver gang tatt med på en gruppesamtale for så bli med en av gruppemedlemmene inn i deres hverdagsliv. Dette virker jo på en måte greit for å la oss bli litt kjent, med karakterene, men jeg skulle nok ønske man kunne dykket mye dypere her.<br />
<br />
Det er nok viktig her å få med at jeg i flere år nå har gått i gruppeterapi og det har forfatteren også og det er tydelig. Jeg kjenner meg igjen i mye, for eksempel coverbilde som man også kommer stadig tilbake til i løpet av boka. Det setter meg fullstendig inn i den følelsen av pinlig stillhet når alle ser ned og ikke vet hva de skal si.<br />
<br />
Tegningene er enkle og fungerer helt fint, men de legger til noe ekstra for meg. Har uten tvil lest tegneserier som fenger mer estetisk sett. <br />
<br />
Så hva sitter jeg igjen med etter denne boka? Mest av alt ble minnet på alle de tingene jeg har irritert meg over i min egen gruppeerfaring. Så mest av alt ble jeg vel irritabel. Heldigvis vil jeg si at i min egen erfaring skjer det også mye bra i gruppeterapi selvom jeg ikke leste noe om det her.S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-37757462466204867522015-07-27T14:28:00.000+02:002015-07-27T14:28:46.499+02:00Lyden av asfalt av Yngve Kveine<b>En bok om Jokke og det å vokse opp på øskanten skrevet av en kommunikasjonsdirektør på blåskjortemekkaet BI. Kan det bli no' bra da? </b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfyrxsK8b806FAlCC2lQO_pzY-OkAPg1EehMTuqU9oQEZYVhSHRbP5rWFbau5gOn82gWPAdxajQzYiAjeTWW0bjhk1ppBXYqvRt0q3-Qle9zVUVumbUZtWm8Zi1d16IL5pvgYVFOAVrMpg/s1600/lydenavasfalt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfyrxsK8b806FAlCC2lQO_pzY-OkAPg1EehMTuqU9oQEZYVhSHRbP5rWFbau5gOn82gWPAdxajQzYiAjeTWW0bjhk1ppBXYqvRt0q3-Qle9zVUVumbUZtWm8Zi1d16IL5pvgYVFOAVrMpg/s320/lydenavasfalt.jpg" width="206" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
(bilde er lånt hos goodreads)</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Dette er en oppvekstroman skrevet i jeg-form skrevet på et ganske bredt østkantsoslosk. Vi følger jeg-personens oppvekst helt fra førskolealder og fram til han iallefall burde ha blitt voksen. Vi følger han når han møter kompisene og når han hører Jokke for første gang, hans første kyss og hans første øl. Ekstra gøy er det for meg at jeg-personen er nær meg i alder og selvom jeg vokste opp på bygda utenfor Oslo så er det mye å kjenne seg igjen i her.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
I begynnelsen av boka var jeg veldig usikker på hva jeg egentlig syntes. Var ikke dette bare et slags oppgulp av gamle ideer man hadde lest hundre ganger før? Det var noe datert her som jeg var veldig usikker på. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Etterhvert ble jeg derimot overbevist og innså at dette er datert og lest hundre ganger før, men at det er denne bokas styrke. Det er ikke en kopi, men en hyllest til den litteraturen jeg jo sikkert akkurat som forfatteren leste og elsket gjennom oppveksten. Det er mye tidlig Ambjørnsen i denne boka og det blir gjort med en kjærlighet som gjorde at jeg fort ble med inn med hud og hår. Jeg koste meg skikkelig! </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jokke må jo nevnes her da hans musikk ligger som ett bakteppe til hele boka og alle kapittlene har navn etter Jokkes låter. Jeg har alltid vært glad i Jokke selv om ikke så overstrømmende som guttegjengen i dene boka da musikkinteressen min var mye bredere, men jeg er svært enig med hyllesten til han jeg anser som norges største rockepoet. Det jeg likte her var at forfatteren ikke har latt seg låse fast av Jokkereferansene. Det kunne lett ha blitt ett jippo der han skrev inn ting for at de skulle passe med referansene, men den fella synes jeg han har holdt seg godt unna!</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Så hvis du som meg er i en alder der man burde vært voksen og har en forkjærlighet til ekte musikk med ekte tekster så vil jeg virkelig anbefale dette dykket ned i ungdommen. Jeg tror jeg avslutter med Ingvar Ambjørnsen sine ord om boka siden han som vanlig sier ting så mye bedre enn meg: "Orker vi flere oppvekstromaner? Ja, jeg gjør! Debutromanen til Yngve
Kveine er en tekst med trøkk fra Oslo øst på åtti- og nittitallet, hele
tiden med lyden av Jokke og Valentinerne som musikalsk bakteppe. Morsom.
Rå. Rørende."</div>
<b> </b>S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2912305660438997687.post-42360320867059410082015-07-27T00:30:00.000+02:002015-07-27T00:30:00.111+02:00Hulder av Tonje Tornes (Kire#1)<b>Fytti rakkern så mange bra fantasyforfattere vi begynner å få i Norge. Jeg synes det er gøy at så mange av dem er damer også noe som virker mer uvanlig i det store utland. Jeg vet heldigvis at iallefall en gutt kommer etter om ikke så altfor lenge da jeg har vært heldig nok å få lest et uferdig manus og den boka blir bra, men hittill får vi lene oss på det sterke kjønn!</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhilsZwBkxriFNrhMtBUngsR7yStuHoUQ5Er9YjDbB7c_0YjlrgHZYSuU6y8xkeoWjO6rMmF2xoCuiLdPehrye8B3W0ZJGOwidbwfSsmGVLX97E1kIy1OWFHaDAjx5ZoBygrE4Dn1lAhIj9/s1600/Hulder.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhilsZwBkxriFNrhMtBUngsR7yStuHoUQ5Er9YjDbB7c_0YjlrgHZYSuU6y8xkeoWjO6rMmF2xoCuiLdPehrye8B3W0ZJGOwidbwfSsmGVLX97E1kIy1OWFHaDAjx5ZoBygrE4Dn1lAhIj9/s320/Hulder.jpg" width="203" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
(bilde lånt fra goodreads)</div>
<br />
Jeg har kost meg masse med både Ravneringene av Siri Pettersen (tredje og siste bok i serien kommer i høst og de to første kommer til å bli lest på nytt før den tid og anmeldes her) og sist med Kaoshjerte av Lise Grimnes, men jeg har drøyd litt med Hulder av Tonje Tornes. Grunnen til dette er vel at den i media når den kom ut ble lagt fram som en mer barnslig bok enn de to tidligere nevnte forfatteres bøker, men da jeg fikk med meg at bok to i Kire-serien(Forbannet) skulle komme i høst og visstnok være mørkere og mer voksen så tok jeg turen til biblioteket og rasket med meg Hulder. Det kom jeg ikke til å angre på.<br />
<br />
Først så vil jeg si jeg ikke helt forstår hvorfor denne boken blir dratt fram som en mer barnslig bok. Den tar opp alvorlige temaer som psykatri, mobbing og drap, og jeg satt virkelig på enden av setet flere ganger i løpet av boken både av spenning om mer direkte skrekk.<br />
<br />
Boken handler om Erik som vokser opp med en mor som ikke er som alle andre. Hun ser ting som ikke andre ser og etter en fjelltur sammen med Erik ender hun opp med å knivdrepe en kvinne både hun og Erik ser som en hulder, men som etter drapet blir et vanlig lik og moren til Erik blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Vi skjønner fort at heller ikke Erik er helt som alle andre og at morens hans kanskje ikke er så gal som det moderne samfunnet vil ha det til...<br />
<br />
Jeg synes ikke helt denne boken klarte å holde et like høyt nivå gjennom hele, men jeg sitter virkelig igjen med et godt inntrykk her. Tornes klarer virkelig å dra meg inn i historien og mye her går tett inn på livet for meg. I tillegg mener jeg å lese en liten hyllest til Buffy the Vampire Slayer i denne boken og for meg som er mer enn bare litt Buffygeek så gir dette uten tvil en ekstra pluss(møte i biblioteket, jeg sier ikke mer for jeg vil ikke spoile noe).<br />
<br />
Så nå gleder jeg meg egentlig bare veldig til Forbannet kommer til høsten selvom jeg er litt redd for at den kommer til å gå hardt utover nattesøvnet hvis den virkelig er så mye mørkere og mer skremmende enn denne.<br />
S. Rolfsønnhttp://www.blogger.com/profile/04059384555316349501noreply@blogger.com0